Forventet endringsgjeld etter inngrep

Med suksesjon menes en mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning over tid som innebærer at en endringsgjeld innfris. En endringsgjeld er en forventet framtidig endring i artssammensetning som følge av ubalanse mellom den aktuelle artssammensetningen og de rådende miljøforholdene, som oppstår på grunn av en brå endring i miljøforholdene (i denne sammenhengen bruker vi begrepet 'påvirkningen' om årsaken til endringen i miljøforholdene). Påvirkingen kan skyldes (mer eller mindre) naturlige prosesser som for eksempel insektangrep (biller i skogsmark), flom eller tørke, eller menneskebetingete inngrep som for eksempel grøfting av ei myr og regulering av vannføringen i ei elv. Påvirkningen kan også være opphør av en prosess som har formet et økosystem gjennom lang tid og som er grunnen til at det opprettholdes, for eksempel slått eller beiting.Enhver suksesjon, naturgitt eller menneskebetinget, kan karakteriseres ved tre grunnleggende egenskaper som hver kan uttrykkes i én variabel: (1) påvirkningen, (2) den den forventete endringsgjelden ved starten av suksesjonen, det vil si umiddelbart etter at påvirkningen fant sted, og (3) hvilket stadium i en suksesjon et gitt sted befinner seg på et bestemt tidspunkt. AD-TE Forventet endringsgjeld etter påvirkning brukes til å gi et anslag for suksesjonslengden (suksesjonsegenskap 2). Variablen brukes bare for suksesjoner som ikke drives av påvirkninger på tresjiktet, for suksesjoner drevet av tresjiktsendringer anses suksesjonslengden for gitt. Variabelen er plassert i den basale egenskapskategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk, men skal også benyttes for suksesjoner utløst av naturgitte påvirkninger. Grunnen til at NiN 3 ikke inneholder parallelle variabler for stadier i naturgitte og menneskebetingete suksesjoner er at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom suksesjonsforløpene i de to tilfellene. Grunnen til at AD-TE er plassert i kategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk er at menneskebetinget påvirkning er en mye vanligere årsak til suksesjoner i Norge enn naturgitte påvirkninger.Suksesjonslengden måles i økologiske avstandsenheter (ØAE). 1 ØAE er definert som den økologiske avstanden som svarer til en utsjikting av nær en fjerdedel av artssammensetningen mellom to systemer som sammenliknes, hvert system representert med en generalisert artsliste. Kunnskapsgrunnlaget for NiN omfatter ikke generaliserte artslistedata for suksesjoner, og anslagene for suksesjonslengde må derfor gjøres etter beste skjønn. Et første utkast til suksesjonslengder for hver av de enkle miljøfaktorene som spesifiserer påvirkninger som gir opphav til henholdsvis langvarige og kortvarige suksesjoner er gitt i henholdsvis Fig. 1 og Fig. 2. Disse anslagene for suksesjonslengder er foreløpige, basert på følgende premisser: (1) Suksesjonslengden er forskjellen mellom typiske utforminger av initial- og ettersuksesjonsstadiet. Det innebærer at begrepene observerbar, betydelig og vesentlig forskjell i artssammensetning svarer til suksesjonslengder på henholdsvis 0,5–1,0 ØAE, 1,0–2,0 ØAE og over 2,0 ØAE. (2) Suksesjoner som starter med tabula rasa, altså nakent substrat, gjennomgår et omvendt artsuttynningsforløp. Beregning av suksesjonslengde i dette tilfellet tar utgangspunkt i retningslinjene for gradientlengdeberegning av artsuttynningsintervaller (Halvorsen et al. 2019), det vil si at avstanden langs gradienten settes til 2,4 ØAE fra endepunktet uten arter til den mest tolerante arten når sitt optimum. Få suksesjoner starter helt fra naken mark uten spor etter arter. Ofte finnes spredte artsforekomster og en diasporebank. Vi har derfor lagt til grunn at den typiske utformingen av initialtrinnet plasserer seg midt i det første av to trinn for det omvendte artsuttynningsintervallet, det vil si at den økologiske avstanden fram til punktet der den første arten når sitt optimum utgjør 1,8 ØAE.