Suksesjon på tresatt mark

AD-ST

Artsforekomst/-mengde

AD-ST Suksesjon på tresatt mark beskriver stadier i en suksesjon som drives av påvirkning på tresjiktet, og er først og fremst relevant for skogsmark.

Med suksesjon menes en mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning over tid som innebærer at en endringsgjeld innfris. En endringsgjeld er en forventet framtidig endring i artssammensetning som følge av ubalanse mellom den aktuelle artssammensetningen og de rådende miljøforholdene, som oppstår på grunn av en brå endring i miljøforholdene (i denne sammenhengen bruker vi begrepet 'påvirkningen' om årsaken til endringen i miljøforholdene). Påvirkingen kan skyldes (mer eller mindre) naturlige prosesser som for eksempel insektangrep (biller i skogsmark), flom eller tørke, eller menneskebetingete inngrep som hogst.Enhver suksesjon, naturgitt eller menneskebetinget, kan karakteriseres ved tre grunnleggende egenskaper som hver kan uttrykkes i én variabel: (1) påvirkningen, (2) den forventete endringsgjelden ved starten av suksesjonen, det vil si umiddelbart etter at påvirkningen fant sted, og (3) hvilket stadium i en suksesjon et gitt sted befinner seg på et bestemt tidspunkt. I NiN 3 skiller vi mellom to suksesjonsmønstere, ett for suksesjoner i skog som drives av påvirkning på tresjiktet og ett for andre suksesjoner, som ikke drives av påvirkning på tresjiktet. AD-ST Suksesjon på tresatt mark beskriver suksesjonsstadiet (suksesjonsegenskap 3) for suksesjoner som drives av påvirkning på tresjiktet. Variabelen er plassert i den basale egenskapskategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk, men skal også benyttes for suksesjoner utløst av naturgitte påvirkninger. Grunnen til NiN 3 ikke inneholder parallelle variabler for stadier i naturgitte og menneskebetingete suksesjoner er at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom suksesjonsforløpene i de to tilfellene. AD-IE er plassert i kategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk fordi hogst er en mye vanligere årsak til suksesjon på tresatt mark i Norge enn naturgitte påvirkninger.De første stadiene i suksesjonen på tidligere tresatt mark etter hogst eller naturgitt bestandsavgang følger et lineært mønster som er godt beskrevet av inndelingen i hogstklasser. Etter hvert som den gamle skogen (AD-ST_e) blir eldre og skogen får en mer naturnær dynamikk, bryter også det lineære suksesjonsmønsteret sammen. De to trinnene AD-ST_f og AD-ST_y er opprettet på grunnlag av dagens kunnskap om dynamikken i skog med naturlig og nær naturlig dynamikk, se 'utfyllende opplysninger'.

Inndeling

Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi ST-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel

Variabelen AD-ST Suksesjon på tresatt mark inneholder åtte basistrinn. Nulltrinnet (AD-ST_0) beskiver en skogsmark eller annet tidligere tresatt område i første stadium etter hogst eller naturlig bestandsavgang. De fem påfølgende ordinære basistrinnene (AD-ST_abcde) beskriver ulike stadier i et mer eller mindre lineært suksesjonsforløp fram mot gammel skog. Grenser mellom trinnene er gitt av tabeller over sammenheng mellom alder og bonitet (Fig. 1 og 2). De to siste trinnene, AD-ST_f og AD-ST_y, er opprettet på grunnlag av dagens kunnskap om dynamikken i skog med naturlig og nær naturlig dynamikk, se 'utfyllende opplysninger'.

Variabelen erstatter tre 'tilstandsvariabler' i NiN 2.3, 7SD-0 Naturskogsdynamikk, 7SD-NS Normalskogbestandets (produksjonsskogens) suksesjonsstadier og 7SD-NU Naturskogens utviklingsfaser.

Kunnskapsgrunnlaget som AD-ST Suksesjon på tresatt mark bygger på er oppsummert og diskutert av Halvorsen et al. (2022). Beskrivelsene av basistrinnene AD-ST_f fleraldret skog med kohortdynamikk og AD-ST_y skog med småskaladynamikk tar utgangspunkt i Kuuluvainen og Aakala (2011) og Berglund og Kuuluvainen (2021).

Anonym (2011) Landsskogtakseringen feltinstruks 2011. Håndbok fra Skog og Landskap 2011: 1: 1-119.Berglund H og Kuuluvainen T (2021) Representative boreal forest habitats in northern Europe, and a revised model for ecosystem management and biodiversity conservation. Ambio 50: 1003-1017.Halvorsen R, Brenn OA, Framstad E, Gaarder G, Gjerde I, Schei FH, Skarpaas O, Storaunet KO og Sverdrup-Thygeson A (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 85-115.Kuuluvainen T og Aakala T (2011) Natural forest dynamics in boreal Fennoscandia: a review and classification. Silva fennica 45: 823–841.