AD-ST Suksesjon på tresatt mark beskriver stadier i en suksesjon som drives av påvirkning på tresjiktet, og er først og fremst relevant for skogsmark.
Med suksesjon menes en mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning over tid som innebærer at en endringsgjeld innfris. En endringsgjeld er en forventet framtidig endring i artssammensetning som følge av ubalanse mellom den aktuelle artssammensetningen og de rådende miljøforholdene, som oppstår på grunn av en brå endring i miljøforholdene (i denne sammenhengen bruker vi begrepet 'påvirkningen' om årsaken til endringen i miljøforholdene). Påvirkingen kan skyldes (mer eller mindre) naturlige prosesser som for eksempel insektangrep (biller i skogsmark), flom eller tørke, eller menneskebetingete inngrep som hogst.
Enhver suksesjon, naturgitt eller menneskebetinget, kan karakteriseres ved tre grunnleggende egenskaper som hver kan uttrykkes i én variabel: (1) påvirkningen, (2) den forventete endringsgjelden ved starten av suksesjonen, det vil si umiddelbart etter at påvirkningen fant sted, og (3) hvilket stadium i en suksesjon et gitt sted befinner seg på et bestemt tidspunkt. I NiN 3 skiller vi mellom to suksesjonsmønstere, ett for suksesjoner i skog som drives av påvirkning på tresjiktet og ett for andre suksesjoner, som ikke drives av påvirkning på tresjiktet. AD-ST Suksesjon på tresatt mark beskriver suksesjonsstadiet (suksesjonsegenskap 3) for suksesjoner som drives av påvirkning på tresjiktet. Variabelen er plassert i den basale egenskapskategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk, men skal også benyttes for suksesjoner utløst av naturgitte påvirkninger. Grunnen til NiN 3 ikke inneholder parallelle variabler for stadier i naturgitte og menneskebetingete suksesjoner er at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom suksesjonsforløpene i de to tilfellene. AD-IE er plassert i kategorien menneskebetinget artssammensetningsdynamikk fordi hogst er en mye vanligere årsak til suksesjon på tresatt mark i Norge enn naturgitte påvirkninger.
De første stadiene i suksesjonen på tidligere tresatt mark etter hogst eller naturgitt bestandsavgang følger et lineært mønster som er godt beskrevet av inndelingen i hogstklasser. Etter hvert som den gamle skogen (AD-ST_e) blir eldre og skogen får en mer naturnær dynamikk, bryter også det lineære suksesjonsmønsteret sammen. De to trinnene AD-ST_f og AD-ST_y er opprettet på grunnlag av dagens kunnskap om dynamikken i skog med naturlig og nær naturlig dynamikk, se 'utfyllende opplysninger'.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi ST-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Variabelen AD-ST Suksesjon på tresatt mark inneholder åtte basistrinn. Nulltrinnet (AD-ST_0) beskiver en skogsmark eller annet tidligere tresatt område i første stadium etter hogst eller naturlig bestandsavgang. De fem påfølgende ordinære basistrinnene (AD-ST_abcde) beskriver ulike stadier i et mer eller mindre lineært suksesjonsforløp fram mot gammel skog. Grenser mellom trinnene er gitt av tabeller over sammenheng mellom alder og bonitet (Fig. 1 og 2). De to siste trinnene, AD-ST_f og AD-ST_y, er opprettet på grunnlag av dagens kunnskap om dynamikken i skog med naturlig og nær naturlig dynamikk, se 'utfyllende opplysninger'.
Variabelen erstatter tre 'tilstandsvariabler' i NiN 2.3, 7SD-0 Naturskogsdynamikk, 7SD-NS Normalskogbestandets (produksjonsskogens) suksesjonsstadier og 7SD-NU Naturskogens utviklingsfaser.
- Kunnskapsgrunnlaget som AD-ST Suksesjon på tresatt mark bygger på er oppsummert og diskutert av Halvorsen et al. (2022). Beskrivelsene av basistrinnene AD-ST_f fleraldret skog med kohortdynamikk og AD-ST_y skog med småskaladynamikk tar utgangspunkt i Kuuluvainen og Aakala (2011) og Berglund og Kuuluvainen (2021).
SO
Variabelen brukes sammen med en av variablene som angir hvilken naturgitt eller menneskebetinget påvirkning som har initiert suksesjonen, det vil si KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal eller en av variablene KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst, KM-HI Intermediær hogst, KM-HS Lukket selektiv hogst eller KM-HY Åpen foryngelseshogst. En fullstendig beskrivelse av dynamikken i skogsmark forutsetter at også variabelen KM-DA Dødvedandel, eventuelt også KM-DV Dødvedvariasjon, registreres.
Anonym (2011) Landsskogtakseringen feltinstruks 2011. Håndbok fra Skog og Landskap 2011: 1: 1-119.
Berglund H og Kuuluvainen T (2021) Representative boreal forest habitats in northern Europe, and a revised model for ecosystem management and biodiversity conservation. Ambio 50: 1003-1017.
Halvorsen R, Brenn OA, Framstad E, Gaarder G, Gjerde I, Schei FH, Skarpaas O, Storaunet KO og Sverdrup-Thygeson A (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 85-115.
Kuuluvainen T og Aakala T (2011) Natural forest dynamics in boreal Fennoscandia: a review and classification. Silva fennica 45: 823–841.