AD-FD Relativ fremmedartsdekning, som angir andelen av den totale dekningen av arter i et område som utgjøres av fremmedarter, er en av tre variabler som er tilrettelagt for å beskrive fremmedartsegenskaper.
Taksa (systematiske artsgrupper) defineres som fremmed hvis deres tilstedeværelse i et område skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig i området. Dette er definisjonen av 'fremmed art' i Fremmedartslista 2023 (Artsdatabanken 2023), som også skal legges til grunn for å avgjøre hvilke arter som skal telles med. Spredning av fremmede arter er et økende problem, både i Norge og resten av verden, som følge av tilsiktete og utilsiktete artsintroduksjoner. Konsekvensene av fremmedartsspredning for det biologiske mangfoldet er uforutsigbare og ofte negative for det stedegne biologiske mangfoldet. Variabelen er en av tre variabler som er tilrettelagt for å beskrive fremmedartsinnholdet i et område, de to andre er AD-FA Fremmedartsantall og AD-FR Relativ fremmedartsandel.
Inndeling
Eksempler på fremmedarter i norsk flora og fauna er rødhyll Sambucus racemosa, kanadagullris Solidago canadensis, mink Neovison vison og japansk sjøpung ('havnespy') Didemnum vexillum.
AD-FD Relativ fremmedartsdekning registreres på en fritt valgt andelsmåleskala og angis ved å anslå hvor stor andel av den totale dekningen (vertikalprojeksjonen av biomasse) innenfor et område som utgjøres av fremmedarter. det er mulig å begrense variabelen til en spesifikk strukturerende eller funksjonell artsgruppe.
Variabelen er ny i NiN 3.0, og erstatter, sammen med to andre variabler for fremmedartsegenskaper, 7FA Fremmedartsinnslag.
Kommentarer til definisjonen av 'fremmed art' I en tidligere fremmedartsliste (Gederaas et al. 2012), utdypes definisjonen ved å spesifisere seks grupper av arter som skal regnes som ’fremmed art’:
- Arter bevisst satt ut i norsk natur
- Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet
- Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer
- Arter spredt ved egen spredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes en av årsakene nevnt i punktene ovenfor
- Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull
- Enkelte dørstokkarter (dvs. arter som har potensial for å etablere seg i norsk natur)
Definisjonen av ’fremmed art’ er upresis av flere grunner. Gederaas et al. (2012) bruker begrepet ‘stedegen art’, som omfatter arter som var, eller antas å ha vært, etablert i Norge med reproduserende bestander før år 1800, til å avgjøre om en art skal betraktes som fremmed i Norge. Denne definisjonen av ‘stedegen art’ svarer omtrent til begrepene ’heimleg art’ hos Lid & Lid (2005) og Elven et al. (2022) og ’neofytt’ hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2012).
Elven et al. (2022) skiller mellom to kategorier av 'framande arter', det vil si 'som er komne inn med menneske': 'innkomne arter', som har kommet inn utilsiktet, og 'innførte arter', som bevisst er innført. Motsatsen til 'framand art' er 'heimleg art'. Av 3 533 karplanter som er kjent fra Norge, er 1 546 'sikkert heimlege' og 1 946 'sikkert framande', hvorav 1 034 'bufaste' (det vil si at de formerer seg i Norge og danner bestander) mens 912 er sikkert tilfeldige.
P*
Variabelen kan brukes alene eller sammen med andre variabler som beskriver fremmedartsegenskaper. Den kan brukes for å angi relativ dekning av fremmedarter innenfor et hvert avgrenset område.
Artsdatabanken (2023) Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023.
Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022) Norsk flora, 8. utg. Det norske samlaget, Oslo.
Fremstad E og Elven R (1997) Alien plants in Norway and dynamics in the flora: a review. Norsk geografisk Tidsskrift 51: 199-218.
Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S og Larsen L-K (20129 Fremmede arter i Norge ‒ med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.:
Lid J og Lid DT (2005) Norsk flora. 7 utgåve ved R. Elven. ‒ Det Norske Samlaget, Oslo.