Variabelen angir den gennomsnittlige helningen på overflaten av et område, i grader (°)
Terrengoverflatas helning påvirker en rekke andre egenskaper, som direkte eller indirekte har betydning for miljøforholdene. Med økende helning øker avrenningen av overflatevann og tendensen til dannelse av fuktmark og våtmark avtar. På nordlige breddegrader øker solinnstrålingen til marka, og dermed tendensen til uttørking, dersom terrenget er eksponert mellom sør og vest, mens det omvendte er tilfellet dersom terrenget er eksponert mellom nord og øst. Terrenghelningen er, teknisk sett, vinkelen mellom en representativ helningsvektor og horisontalplanet. Terrenghelningen for et område kan beregnes som et gjennomsnitt for et arealrepresentativt utvalg punkter eller, grovere, ved å måle helningen i et punkt som anses typisk for området.
Inndeling
TF-TH Terrenghelning tilsvarerer NiN 2.3-variabelen 8TH med samme navn.
Relasjon til andre variabler som uttrykker helning Terrengoverflatas helning påvirker en rekke andre egenskaper, som direkte eller indirekte har betydning for miljøforholdene og dermed for hvilke arter som finnes på et sted. To lokale miljøvariabler uttrykker helningsrelatert miljøvariasjon. LM-HF Helningsrelatert forstyrrelsesintensitet er en kompleks miljøgradient som adresserer den samlete forstyrrelseseffekten av krefter som virker nedover en skråning, og som gjør at mark eller bunn med ulik helningsgrad får ulik artssammensetning. Denne variabelen er særlig viktig for artssammensetningen i natursystem-hovedtypen NA-TA01 Nakent berg. LM-HE Elveløpshelning er en enkel miljøgradient som beskriver den gjennomsnittlige fallhøyden på elveløpet innenfor et elvesegment. Elveløpshelningen er en av egenskapene som i størst grad bestemmer vannets hastighet, dets evne til å erodere bunnsubstratet og til å transportere materiale.
K (0–180°)
Variabelen kan brukes til å angi terrengets helning, innenfor et område (eller i et punkt), i grader (°). Terrenghelning mellom 90 og 180° betegnes overheng.