Variabelen angir hovedretningen som terrengoverflata vender mot, i grader (°)
Himmelretningen et terreng er vendt mot påvirker, i likhet med terrengets helning, en rekke andre egenskaper med direkte eller indirekte betydning for miljøforholdene. På nordlige breddegrader er solinnstrålingen til marka, og dermed tendensen til uttørking, større dersom terrenget er eksponert mellom sør og vest enn dersom det er eksponert mellom nord og øst (se utfyllende opplysninger). Teknisk sett kan terrengets eksponeringsretning defineres som retningen på prosjeksjonen ned i horisontalplanet av vektoren som står loddrett på et generalisert terrengplan.
Inndeling
TF-ER Eksponeringsretning tilsvarer NiN 2.3-variabelen 8TH med samme navn.
Betydning for miljøvariasjon Undersøkelser av Dargie (1984) fra SØ-Spania og Heikkinen (1991) fra Finland viser at eksponeringsretninger omkring SSV (202,5°) gir de gunstigste betingelser for plantevekst (det varmeste lokalklimaet). Dette har vært brukt i mange vegetasjonsøkologiske arbeider til å lage en såkalt varmeindeks (heat index) som kombinerer eksponeringsretning og terrenghelning (f.eks. R. Økland og Eilertsen 1993).
K
Variabelen kan brukes til å angi terrengets eksponeringsretning, innenfor et område (eller i et punkt), i grader (°).
Dargie TCD (1984) On the integrated interpretation of indirect site ordinations: a case study using semi-arid vegetation in south-eastern Spain. Vegetatio 55: 37-55.
Heikkinen RK (1991) Multivariate analysis of esker vegetation in southern Häme, S Finland. Annls bot. fenn. 28: 201-224.
Økland RH og Eilertsen O (1993) Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forests in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. Sommerfeltia 16: 1-254.