RS-BT Bretykkelse er uttrykk for den størte vertikale utstrekningen av en isbre eller en del av en isbre.
Norske isbreer hadde sin største utbredelse etter istiden omkring år 1750. Deretter har breene gradvis trukket seg tilbake, først på grunn av et generelt varmere klima, i de siste tiårene godt hjulpet av menneskebetingete klimaendringer. Breenes tilbakegang gir seg ikke bare utslag i redusert arealdekning av breer, men også redusert bretykkelse. Endringer i bretykkelsen gir viktige signaler om breenes massebalanse.
Inndeling
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
-Overvåking av bretykkelse i Norge NVE driver omfattende overvåking av bretykkelse på faste målepunkter på mange norske breer (se https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vannets-kretsloep/bre/bremaalinger/). Til dette brukes radar. Data er tilgjengelig i NVEs breatlas (https://temakart.nve.no/tema/breatlas).
K
Variabelen kan brukes til beskrivelse av isbreer, og er speielt nyttig til å beskrive endringer i isbreenes massebalanse.