Ferskvannsinnflytelse på fjordvann

Salinitet eller saltholdighet er en av miljøvariablene som gir seg tydeligst utslag i vannmasseøkosystemenes artssammensetning (plante- og dyreplankton og større organismer som fisk). I NiN beskrives salinitet ved hjelp av miljøvariabelen LM-SA Marin salinitet, som uttrykker den gjennomsnittlige saliniteten i en vannmasse. I de fleste fjorder varierer vannmassenes salinitet fra terskelen innover fjorden med et endepunkt nær utløpsoset for større elver. I fjordvannmassene samvarierer den gjennomsnittlige saliniteten i betydelig grad, men langt fra perfekt, med andre miljøvariabler som er viktige for artssammensetningen. Salinitetsvariasjonen øker vanligvis innover fjorden (når gjennomsnittssaliniteten avtar) fordi tilførselen av ferskvann fra elvene varierer mye gjennom året. Mengden av suspendert materiale (både organisk og uorganiske sedimenter, som bidrar til å heve vannets humusinnhold og turbiditeten) øker også. Samtidig avtar påvrkningen fra havet utenfor, i form av bølgevirkning som skaper turbulens og miksing av vannmassene). Miljøvariabelen LM-FF Ferskvannsinnflytelse på fjordvann uttrykker den komplekse samvariasjonen mellom disse egenskapene, som gir opphav til variasjon på fin til middels grov regional skala (1–100 km), avhengig av fjordenes størrelse. Gjennomsnittlig salinitet i overflatelaget (0–10 m dybde) er utgangspunktet for vurdering av plassering til basistrinn, men endelig plassering må baseres på en totalvurdering der også de andre egenskapene som inngår i trinndefinisjonene tas i betraktning. Basistrinnene er navnsatt på grunnlag av variasjonen fra ytterst til innerst i våre største fjorder, som for eksempel Sognefjorden med sidefjorder, som framviser variasjon langs hele gradienten. Mindre, avsnørte fjorder eller fjordarmer kan mangle ett eller to trinn og i sin helhet ha preg av indre fjord.