Miljøfaktoren skiller iskontaktsonen, det vil si områdene som påvirkes av nærhet til møtepunktet mellom åpent hav og polar havis, fra områdene sør og nord for iskontaktsonen, der slik påvirkning ikke gjør seg gjeldende.
Iskanten betegner områdene nord i Barentshavet der den polare haviskappen møter åpent hav. Økologisk sett er iskanten ingen "kant" eller "skarp grense", men en brei overgangssone mellom islagt og isfritt hav. Den flytter seg mye gjennom året – den polare havisen har størst utstrekning i april og minst i september. Når iskantsonen trekker seg mot nord utover sommeren, følger vannmassesystemer med egenskaper som er typisk for økosystemer i åpent hav med, mens det motsatte skjer når havisen legger seg på nytt utover høsten og vinteren. Miljøvariabelen identifiserer iskantsonen som et område med utstrekning på regional romlig skala. Dette området har flere unike egenskaper og byr på helt spesielle livsbetingelser for organismene som skal leve der. Hovedtypen NA-MC10 Havis-underside, som omfatter undersiden av den polare iskappen nær iskanten, spiller her en helt sentral rolle. Nøkkelartene, både i dette "omvendte" bunnsystemet og i det tilstøtende vanmassesystemet NA-SC06, er de såkalte "is-algene", det vil si fotosyntetiserende alger fra flere ulike grupper, blant annet grønnalger og kiselalger (okeralger). I motsetning til de fleste planter opprettholder isalgene høy produksjon mer eller mindre upåvirket av at vannet er kaldt og lysinnstrålingen gjennom den snødekte iskappen sterkt redusert. I vårløsningen kan isalger dele seg hver andre dag og danne tette bestander på undersiden av isen. Algene står for over halvparten av produksjonen av organisk materiale i det artiske vannmasseøkosystemet og opprettholder et stort næringsnett der. Krepsdyr spiser isalgene og blir selv spist av polartorsken som igjen blir spist av sel, sjøfugl, hval og andre arter.Den snødekte polare iskappen slipper lite lys igjennom. Produksjonen avtar derfor raskt fra iskontaktsonen inn under isen. Dette er grunnlaget for tredelingen av denne miljøfaktoren, der de åpne havområdene sør for iskanten og de isdekte områdene nord for iskanten skilles fra iskontaktsonen som egne basisklasser.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi PI-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
RM-PI Plassering relativt til den polare iskanten deles i tre basisklasser, for de åpne havområdene sør for iskanten, de isdekte områdene nord for iskanten og for selve iskontaktsonen.
Variabelen er dLKM og bLKM for hovedtypen NA-SC06 Marine vannmassesystemer nær og nord for iskanten.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
Variabelen identifiserer tre områder på regional skala som utvilsomt skiller seg med hensyn til mange egenskaper som gjernspeiles i forskjeller i artssammensetning og økosystemfunksjon. At disse områdene er forskjellige, er godt kjent sjøl om kunnskapen om systematisk variasjon i artssammensetning i arktiske vannmassesystemer i rom og tid er mangelfull.
0