Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Naturgitt objekt chevron_right Rotvelt

Rotvelt

NO-RV

Skogegenskaper

Variabelen brukes til å registrere forekomst eller tetthet av rotvelter. En rotvelt oppstår ved at et tre (inkludert rota) eller ei tregruppe velter slik at marka forstyrres. En rotvelt består oftest av en rotveltgrop og en rotvelthaug.

En rotvelt oppstår spontant når et tre (inkludert rota) velter, for eksempel ved stormfelling. Når et tre faller og det dannes en rotvelt, løftes treets rotplate. Det medfører at toppjordlagene forstyrres i et område omkring stedet der treet sto. Samtidig oppstår et liggende dødvedobjekt når det levende eller stående døde treet velter. Rotveltobjektet inkluderer hele området med forstyrret mark, men ikke dødvedenheten. Oftest dannes en forsenkning (rotveltgrop, pit) med eksponert mineraljord og/eller blottlagt fjell der treet var rotfesta. Når treet velter, blir rotplata stående mer eller mindre vertikalt på den ene siden av rotveltgropa. Etter hvert drysser den tørre jorda som er festet til rotplata av, og røttene råtner opp. Dette materialet samler seg i en liten rotvelthaug (mound) på stedet der rotplata tidligere sto. Rotvelter kan imidlertid, under spesielle omstendigheter mangle rotvelthaug og/eller rotveltgrop.

Inndeling

0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

NO-RV Rotvelt kan registreres ved bruk av standard måleskalaer. Enten for tellevariabler (D-skalaer for å angi antall) eller for tetthetsvariabler (T-skalaer for å angi antall per arealenhet).

Det finnes ingen oversikt over forekomst av rotvelter i skogsmark i Norge, men rotvelter finnes spredt til hyppig på all tresatt mark. Faktorer som påvirker den lokale tettheten av rotvelter, er terrengplassering (utsatthet for vind), jorddybde (trær som står på grunn jord er mer sårbare enn trær som står i dyp jord), rotdybden og regional (klimatisk) variasjon (først og fremst hyppighet av ekstreme værepisoder).

NO-RV brukes til å tallfeste antall eller tetthet av rotvelter på et tresatt areal.

- En "ung" rotvelt har en artssammensetning som er dominert av pionérarter. Disse koloniserer den blottlagte jorda. Etter hvert vandrer skogbunnsarter inn. Rotvelter kan opprettholde høyere artsrikdom og en artssammensetning som avviker fra artssammensetningen på uforstyrret skogsmark i over hundre år, og gir et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i skogsmarkssystemer.- Det finnes en omfattende skogøkologisk litteratur om rotvelter: hvorfor, hvordan og hvor ofte de oppstår, og hvilke suksesjoner de gir opphav til. Begrepene rotveltgrop (pit) og rotvelthaug (mound) og brukes konsekvent i denne litteraturen.

Beatty, S.W. & Stone, E.L. 1986. The varity of soil microsites created by tree falls. ? Can. J. For. Res. 16: 539-548.Jonsson, B.G. & Esseen, P.-A. 1990. Treefall disturbance maintains high bryophyte diversity in a boreal spruce forest. ? J. Ecol. 78: 924-936.Schaetzl, R.J., Burns, S.F., Johnson, D.L. & Small, T.W. 1989. Tree uprooting: review of impacts on forest ecology. ? Vegetatio 79: 165-176.Schaetzl, R.J., Johnson, D.L., Burns, S.F. & Small, T.W. 1989. Tree uprooting: review of terminology, process and environmental implications. ? Can. J. For. Res. 19: 1-11.