MD-BD Bredynamikk åpner for å skille mellom breer i bevegelse og breer som er frosset fast til undergrunnen.
De aller fleste breer er i bevegelse nedover i terrenget, men det finnes også breer som er frosset fast til undergrunnen og som derfor ligger mer eller mindre helt i ro. Ismassenes dynamikk bestemmes hvor høy temperaturen i breen nær bresålen er i forhold til det såkalte trykksmeltepunktet, det vil si den temperaturen der breisen begynner å smelte under de aktuelle trykkforholdene. Fordi trykket øker nedover i ismassene, er trykksmeltepunktet ved bresålen under 0 °C. Dersom temperaturen i bresålen er under trykksmeltepunktet, regnes breen som kald (trinn MD-BD_0 kald bre). Kalde breer ligger i ro fordi bresålen er frosset fast til undergrunnen. Slike breer er gjerne små og finnes først og fremst i kaldt klima (BM-A08 Isfonn). De fleste større isbreer i Norge er derimot tempererte (MD-BD_y), det vil si at temperaturen nær bresålen er lik trykksmeltepunktet. Tempererte breer kjennetegnes ved at ismassen sklir over undergrunnen. Noen breer inneholder både kalde og tempererte deler (MD-BD_1). Da er det gjerne brefronten som er kald fordi istykkelsen, og dermed trykket, er lavest der. Brefronten er dessuten direkte eksponert for lave temperaturer.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi BD-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
Isfonna Juvfonne ved Juvasshytta i Jotunheimen (Oppland: Lom) er et typisk eksempel på en kald bre.
Kalde breer er knyttet til områder med kaldt klima, og finnes derfor først og fremst i høyalpin og nordarktisk bioklimatisk sone, henholdsvis på fastlandet og på Svalbard.
Variabelen MD-BD Bredynamikk er delt inn i tre trinn hvorav ett nulltrinn for kald bre (MD-BD_0) og et endetrinn (MD-BD_y) for temperert bre. Mellomtrinnet (MD-BD_1) omfatter breer med både kalde og tempererte deler.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
SO
Variabelen kan benyttes til å beskrive breers dynamikk, det vil si om en bre er i bevegelse over undergrunnen eller om bresålen er frosset fast.