Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Landform-objekter chevron_right Tuestreng

Tuestreng

LO-ST

Torvmarksmassiv: Myrstruktur

LO-ST Tuestreng er en langstrakt, sammenhengende, forhøyet voll på myr, som er orientert vinkelrett på myras helningsretning.

Over tid vil ei myroverflate utvikle myrstrukturer, det vil si hydromorfologiske elementer som danner karakteristiske mønstre. De mest typiske myrstrukturene på jordvannsmyr er flarker og strenger, på nedbørsmyr høljer og strenger. Flarker er avlange forsenkninger på ei jordvannsmyroverflate som er avgrenset (demt opp) av tørrere partier. De tørrere partiene betegnes strenger når de er avlange og, liksom flarkene, tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning. Strenger på jordvannsmyr kan domineres av fastmatter eller av tuer. De tilsvarende strukturene på nedbørmyr er høljer og strenger. Høljene omfatter per definisjon både mykmatter og fastmatter, slik at strenger på nedbørsmyr alltid er tuestrenger. En tuestreng på jordvannsmyr skal inneholde minst 80 % tuer. Tuestrenger kan finnes på alle høgmyrtyper og karakteriserer torvmassivenhetene TM-B05 Strengmyr og TM-E03 Strengblandingsmyr.

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Lyngstad et al. (2023: Fig. 21, 36 og 54) er eksempler på tuerstrenger i henholdsvis TM-B05 Strengmyr, TM-E03 Strengblandingsmyr og TM-H06 Eksentrisk høgmyr.

Tuestrenger finnes på myrer i hele landet, men er høyere og skarpere avgrenset fra flarker og høljer i områder med stor frostvirkning, det vil si i høyereliggende, svakt kontinentale områder med tynt snødekke om vinteren.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Dannelse av fastmattestrenger Se utfyllende opplysninger om LO-FL Flark.

DT*

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av tuestrenger innenfor et myrområde, og til å utfigurere strenger ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde (f.eks. Økland 1989: Fig. 27).

Lyngstad A, Moen A, Halvorsen R og Øien D-I (2023) Beskrivelse av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3.0. Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Vitenskapsmuseet Rapport 2023: 4: 1-102.
Økland RH (1989) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.