Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Landform-objekter chevron_right Hølje

Hølje

LO-HØ

Torvmarksmassiv: Myrstruktur

LO-HØ hølje er en oftest avlang forsenkning i nedbørsmyr. Dersom myroverflata heller, er høljene orientert vinkelrett på helningsretningen.

Over tid vil en myroverflate utvikle myrstrukturer, det vil si hydromorfologiske elementer som danner karakteristiske mønstre. De mest typiske myrstrukturene på ei nedbørsmyr er høljer og strenger. Høljene er avlange forsenkninger på nedbørsmyroverflata, som er avgrenset (demt opp) av tørrere, tuedominerte partier. De tørrere partiene betegnes strenger når de er avlange og, liksom flarkene, tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning. Høljene omfatter mikrostrukturene LO-MY Mykmatte og LO-FA Fastmatte.

Inndeling

0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Lyngstad et al. (2023: Fig. 47) viser et eksempel på en platåhøgmyr (TM-H03) og Edvardsen et al. (2024: Fig. 3.38) viser eksempel på atlantiske høgmyrer (TM-H01) med høljer uten tydelig form og orientering. Økland (1989b: Fig. 6) viser høljer på en eksentrisk høgmyr (TM-H06) som er tydelig orientert på tvers av myas helningsretning.

Høljer finnes på alle typer av høgmyrmassiv (landformgruppe TM-H) med unntak for TM-H05 Skogshøgmyr. De er vanligst i de våtest delene av store torvmassiv, for eksempel i nedre deler av eksentriske høgmyrer (TM-H06) og på store atlantiske høgmyrer (TM-H01).

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Dannelse av flarker og høljer Flarker og høljer, det vil si avgrensete forsenkninger på henholdsvis jordvannsmyr og nedbørsmyr, er sekundære dannelser som kan oppstå et stykke ut i et myrmassivs utvikling (dette i motsetning til f.eks. IB-D03 Skålbasseng som er vannfylte forsenkninger i undergrunnen). En vesentlig årsak til at disse strukturene dannes, er at torv er et lite vanngjennomtrengelig substrat. Når det regner mye, slipper vann bare gjennom de øverste, få centimeterne der torva er løs og lite omdannet. Vannet har derfor en tendens til å samle seg på myroverflata, særlig dersom den har liten helning og er ujevn. Vann som ikke renner unna spres sidevegs, på tvers av myroverflatas helningsretning. Torvmoser som blir stående under vann i lang tid, får redusert vekst. Få torvmosearter kan leve i og under vann. Vannfylte forsenkninger utsettes dessuten for isskuring og andre former for frostbetinget forstyrrelse. Dermed har forsenkningene en tendens til å utvide seg sidelengs inntil det oppstår en likevekt mellom forsenkninger og strengene som skiller dem. Dersom flark- og høljedannelsesprosessen vedvarer over lang tid og forsterkes, kan de få permanente vannansamlinger, det vil si myrstrukturdelene som betegnes henholdsvis LO-FG Flarkgjøl og LO-HG Høljegjøl. Dannelse av gjøler forutsetter imidlertid også dybdevegs erosjon av torva. Prosessene som fører til dannelse av flarker og høljer, og som forårsaker at permanent vannfylte torvbasseng har en tendens til å fordypes, er redegjort for blant annet av Sjörs (1948), Økland (1989) og Joosten et al. (2017).
Begrepet hølje Begrepet hølje er opprinnelig et et svensk dialektord som er godt innarbeidet i myrlitteraturen. Det tilsvarende internasjonale begrepet er bog hollow*.

DT*

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av høljer innenfor et myrområde, og til å utfigurere høljer ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde (f.eks. Økland 1989b: Fig. 27).

Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.
Joosten H, Tanneberger F og Moen A (red.) (2017) Mires and peatlands of Europe: status, distribution and conservation. Schweizerbart, Stuttgart.
Lyngstad A, Moen A, Halvorsen R og Øien D-I (2023) Beskrivelse av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3.0. Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Vitenskapsmuseet Rapport 2023: 4: 1-102.
Sjörs H (1948) Myrvegetation i Bergslagen. Acta phytogeographica suecica 21: 1-299.
Økland RH (1989a) Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold and adjacent part of Akershus, SE Norway, in relation to regional variation in SE Fennoscandian mires. Opera botanica 96: 1-122.
Økland RH (1989b) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.