Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Landform-objekter chevron_right Høljegjøl

Høljegjøl

LO-HG

Torvmarksmassiv: Myrstruktur

LO-HG høljegjøl er et vannfylt innsjøbasseng i en hølje.

Høljer, det vil si (oftest) avlange forsenkninger på ei nedbørsmyroverflate, som er avgrenset (demt opp) av tørrere partier (typisk langstrakte strenger) og som kan være tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning, kan være dekket av vegetasjon eller de kan være mer eller mindre permanent vannfylte. Høljegjøl er betegnelsen på et vannfylt basseng i en hølje, som er dannet sekundært ved at en vannansamling på myroverflata har utvidet seg sidevegs og i dybden.

Inndeling

0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Edvardsen et al. (2024: Fig. 3.38), Økland (1989a: Fig. 51) og Økland (1989b: Fig. 6) viser eksempler på høljegjøler.

Høljegjøler kan finnes på alle typer av høgmyrmassiv (landformgruppe TM-H). De er vanligst i de våteste delene av store torvmassiv, for eksempel i nedre deler av eksentriske høgmyrer (TM-H06) og på store atlantiske høgmyrer (TM-H01). Forekomsten av høljegjøler øker mot et kjøligere og fuktigere klima, det vil si fra øst til vest og med økende høyde over havet, inntil frekvensen av nedbørmyr avtar mot øvre del av den mellomboreale bioklimatiske sonen.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Dannelse av flarkgjøler og høljegjøler Flarker og høljer, det vil si avgrensete forsenkninger på henholdsvis jordvannsmyr og nedbørsmyr, er sekundære dannelser som kan oppstå et stykke ut i et myrmassivs utvikling (dette i motsetning til f.eks. IB-D03 Skålbasseng som er vannfylte forsenkninger i undergrunnen). En vesentlig årsak til at disse strukturene dannes, er at torv er et lite vanngjennomtrengelig substrat. Når det regner mye, slipper vann bare gjennom de øverste, få centimeterne der torva er løs og lite omdannet. Vannet har derfor en tendens til å samle seg på myroverflata, særlig dersom den har liten helning og er ujevn. Vann som ikke renner unna spres sidevegs, på tvers av myroverflatas helningsretning. Torvmoser som blir stående under vann i lang tid, får redusert vekst. Få torvmosearter kan leve i og under vann. Vannfylte forsenkninger utsettes dessuten for isskuring og andre former for frostbetinget forstyrrelse. Dermed har forsenkningene en tendens til å utvide seg sidelengs inntil det oppstår en likevekt mellom forsenkninger og strengene som skiller dem. Dersom flark- og høljedannelsesprosessen vedvarer over lang tid og forsterkes, kan de få permanente vannansamlinger, det vil si myrstrukturdelene som betegnes henholdsvis LO-FG Flarkgjøl og LO-HG Høljegjøl. Sannelse av gjøler forutsetter imidlertid også dybdevegs erosjon av torva. Prosessene som fører til dannelse av flarker og høljer, og som forårsaker at permanent vannfylte torvbasseng har en tendens til å fordypes, er redegjort for blant annet av Sjörs (1948), Økland (1989) og Joosten et al. (2017).
Relasjon til innsjøbasseng-enheten IB-L02 Høljegjølbasseng Innsjøbassengenheten IB-02 omfatter bare bassenget (uten vannet som fyller det) mens landformobjektet LO-HG omfatter bassenget og vannet som fyller det.

DT*

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av høljegjøler på en nedbørsmyr.

Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.
Joosten H, Tanneberger F og Moen A (red.) (2017) Mires and peatlands of Europe: status, distribution and conservation. Schweizerbart, Stuttgart.
Sjörs H (1948) Myrvegetation i Bergslagen. Acta phytogeographica suecica 21: 1-299.
Økland RH (1989a) Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold and adjacent part of Akershus, SE Norway, in relation to regional variation in SE Fennoscandian mires. Opera botanica 96: 1-122.
Økland RH (1989b) A phytoecological study of the mire Northern Kisselbergmosen, SE Norway. I. Introduction, flora, vegetation and ecological conditions. Sommerfeltia 8: 1-172.