Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Landform-objekter chevron_right Flarkgjøl

Flarkgjøl

LO-FG

Torvmarksmassiv: Myrstruktur

LO-FG flarkgjøl er et vannfylt innsjøbasseng i en flark.

Flarker, det vil si avlange forsenkninger på ei jordvannsmyroverflate som er avgrenset (demt opp) av tørrere partier (typisk langstrakte strenger) og som er tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning, kan være dekket av vegetasjon eller være mer eller mindre permanent vannfylte. Flarkgjøl er betegnelsen på et vannfylt basseng i en flark som er dannet sekundært ved at en vannansamling på myroverflata har utvidet seg sidevegs og i dybden.

Inndeling

0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Edvardsen et al. (2024: Fig. 3.37 og 3.38) viser eksempler på flarkgjøler.

Flarkgjøler kan finnes på alle torvmassivtyper som inneholder flarker, det vil si TM-B04 Flarkmyr, TM-B05 Strengmyr og TM-E03 Strengblandingsmyr. Flarkgjøler er særlig vanlige i de nedre, våte delene av store strengblandingsmyrer (Lyngstad et al. 2023). Disse torvmassivtypene har sine hovedutbredelsesområder i den mellomboreale og den nordboreale bioklimatiske sonen, men finnes også i sørboreal og lavalpin sone.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Dannelse av flarkgjøler og høljegjøler Flarker og høljer, det vil si avgrensete forsenkninger på henholdsvis jordvannsmyr og nedbørsmyr, er sekundære dannelser som kan oppstå et stykke ut i et myrmassivs utvikling (dette i motsetning til f.eks. IB-D03 Skålbasseng som er vannfylte forsenkninger i undergrunnen). En vesentlig årsak til at disse strukturene dannes, er at torv er et lite vanngjennomtrengelig substrat. Når det regner mye, slipper vann bare gjennom de øverste, få centimeterne der torva er løs og lite omdannet. Vannet har derfor en tendens til å samle seg på myroverflata, særlig dersom den har liten helning og er ujevn. Vann som ikke renner unna spres sidevegs, på tvers av myroverflatas helningsretning. Torvmoser som blir stående under vann i lang tid, får redusert vekst. Få torvmosearter kan leve i og under vann. Vannfylte forsenkninger utsettes dessuten for isskuring og andre former for frostbetinget forstyrrelse. Dermed har forsenkningene en tendens til å utvide seg sidelengs inntil det oppstår en likevekt mellom forsenkninger og strengene som skiller dem. Dersom flark- og høljedannelsesprosessen vedvarer over lang tid og forsterkes, kan de få permanente vannansamlinger, det vil si myrstrukturdelene som betegnes henholdsvis LO-FG Flarkgjøl og LO-HG Høljegjøl. Dannelse av gjøler forutsetter imidlertid også dybdevegs erosjon av torva. Prosessene som fører til dannelse av flarker og høljer, og som forårsaker at permanent vannfylte torvbasseng har en tendens til å fordypes, er redegjort for blant annet av Sjörs (1948), Økland (1989) og Joosten et al. (2017).
Relasjon til innsjøbasseng-enheten IB-L01 Flarkgjølbasseng Innsjøbassengenheten IB-01 omfatter bare bassenget (uten vannet som fyller det) mens landformobjektet LO-FG omfatter bassenget og vannet som fyller det.

DT*

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av flarkgjøler innenfor et myrområde.

Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.
Joosten H, Tanneberger F og Moen A (red.) (2017) Mires and peatlands of Europe: status, distribution and conservation. Schweizerbart, Stuttgart.
Lyngstad A, Moen A, Halvorsen R og Øien D-I (2023) Beskrivelse av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3.0. Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Vitenskapsmuseet Rapport 2023: 4: 1-102.
Moen A (1973) Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geografisk Tidsskrift 27: 173-193.
Sjörs H (1947) Myrvegetationen i övre Långanområdet i Jämtland. Arkiv för Botanik kungliga svenska Vetenskapsakademien 33A: 6: 1-96.
Sjörs H (1948) Myrvegetation i Bergslagen. Acta phytogeographica suecica 21: 1-299.
Økland RH (1989) Hydromorphology and phytogeography of mires in inner Østfold and adjacent part of Akershus, SE Norway, in relation to regional variation in SE Fennoscandian mires. Opera botanica 96: 1-122.