Fossefall

LO-FO

Andre naturgitte elveløpsobjekter

LO-FO Fossefall er en elvestrekning der vannet har tilnærmet loddrett fall.

I dagligtalen brukes begrepet "foss" om en elvestrekning der vannet har tilnærmet fritt fall. NiN-definisjonen av foss tar utgangspunkt i NVEs definisjon (Simensen et sal. 2011): "... del av elv der vannet har tilnærmet loddrett fall, ... [det vil si] brattere enn ... omkring 2 meter fall per meter horisontal lengde". NiN-definisjonen benytter variabelen LM-HE Elveløpshelning og krever LM-HE_14 eller høyere, det vil si en helning på minst 69° (minst 2,5 høydemeter per horisontalmeter) over en minste høydeforskjell på minst 3 m. I tillegg kreves at vannfallet ligger i ei elv (minst LM-VA Middelvannføring trinn LM-VA_4 liten elv, det vil si middelvannføring større enn 100 liter per sekund) og kontinuerlig vannstreng (LM-ED Tørrlegging av elv, basisklasse LM-ED_K0 permanent vannførende elv).Fossefall er et svært karakteristisk element i den norske vassdragsnaturen. Hovedårsalen til de mamge fossefallene i Norge er at glasial erosjon har resultert i dype fjorder og daler med bratte sider, ofte med hengende sidedaler (LF-H12 Hengende dal) som munner ut høyt oppe i hoveddalens sider. Noen av våre høyeste fosser finnes der elver i slike sidedaler kaster seg utover fjellsidene. Fosser finnes imidlertid også i elveløp som passerer et knekkpunkt i roligere terreng.

Inndeling

0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fosser_i_Norge) inneholder lister over Norges høyeste fosser, med mange eksempler.

Fosser, slik de er definert i NiN 3, finnes i elver over hele landet, men forekommer hyppigere og har gjennomgående større fallhøyde i et bredt belte langs kysten, vest for fjellkjeden, i tilknytning til de store, dype U-dalene og fjordene. Mange vannfall i regulerte vassdrag tilfredsstiller ikke lenger definisjonens krav til permanent vannføring. De vil likevel oppfattes som foss i perioder der vannet slippes i elveløpet.

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

-Høyeste fosser i Norge Fordi ulike definisjoner er i bruk, finnes flere oversikter over fosser i Norge, som skiller seg med hensyn til rangering av fossene etter høyde. Etter NiN-definisjonen vil en elvestrekning med flere loddrette fall over en horisontal strekning som er kortere enn 2/5 av den totale fallhøyden oppfattes som én foss. Etter denne definisjonen er trolig Vinnufallet i Sunndal (Møre og Romsdal) Norges høyeste fossefall. Den oppgitte fallhøyden er 860 m (https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fosser_i_Norge). Vettisfossen oppgis samme sted som det høyeste loddrette fallet som ikke er utbygd (275 m). Wikipedias liste over fosser med total fallhøyde over 100 m (inkludert fosser i regulerte vassdrag som bare fører vann deler av året) omfatter 102 navn. Av disse ligger 37 i Sogn og Fjordane, 34 i Hordaland og 20 i Møre og Romsdal. Det er uklart hvor mange av disse fossene som tilfredsstiller NiNs definisjon. I Store norske leksikon oppgis Kjelfossen i Aurland (Sogn og Fjordane) som den høyeste fossen i Norge (840 m) basert på total fallhøyde (https://snl.no/Norges_h%C3%B8yeste_fosser), men vannfall i elver med liten vannføring er utelatt fra denne lista.

DT*

Variabelen kan brukes til å beskrive elveløp.

Simensen, T., Hiller, P.H. & Vaskinn, K. 2011. Vassdrag, vannføring og landskap. ‒ Norg. Vassdr. Energidir. Rapp. Miljøbasert Vannføring 2011: 1: 1-55+Vedlegg.