LO-BS Bresprekk er en lang og dyp vertikal sprekk i breoverflata.
Sprekker i breoverflata dannes når breoverflata, som gjerne er sprø og hard, utsettes for spenninger (strekk og sammenpressinger). Det skjer lettest når breer beveger seg, og særlig ved brefall. Brefall innebærer at breen beveger seg over en kant fra flatere til brattere terreng eller gjennom en innsnevring eller utvidelse av terrenget. Da kan spenninger i isen føre til at breoverflata sprekker opp. Bresprekkene kan danne regelmessige mønstre som er orientert på tvers, på langs eller radiært i forhold til breens bevegelsesretning. Bresprekker finnes først og fremst i breenes nedre del (ablasjons- eller nedtæringsområdet).
Inndeling
Den nederste delen av Supphellebreen, en utløper av Jostedalsbreen (Fig. 1), har tallrike tverrgående bresprekker.
Bresprekker er vanlig på breer i bevegelse (aktive breer).
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
Utfyllende informasjon om LO-BS Bresprekk Sulebak (2007) forklarer hvorfor bresprekker dannes og beskriver variasjonen innenfor bresprekker.
DT*
Variabelen kan brukes til detaljert beskrivelse av en isbre. Ofte er det vanskelig å avgrense (og telle) de enkelte bresprekkene fordi breoverflata er sprukket opp i et mer eller mindre uregelmessig mønster av sprekker. Da kan det i stedet være hensiktsmessig å avgrense et område dominert av bresprekker, det vil si å bruke variabelen som en binær variabel.
Sulebak JR (2007) Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.