KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er en korttidsmiljøfaktor som beskriver begivenheter som forårsaker bestandsavgang, det vil si tap av tap av minst 75 % av det stående volumet av trær på et areal.
KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er relevant for alle tresatte arealer. Variabelen beskriver indre og ytre årsaker til bestandsavgang (tap av tap av minst 75 % av stående volum av trær innenfor arealet). Bestandsavgang destabiliserer økosystemet og utløser kortvarig suksesjon. Ofte vil leder bestandsavgang til et ettersuksesjonsstadium som er lik førsuksesjonsstadiet, men den kan ha et annet endepunkt, f.eks. en annen treslagssammensetning. Fire av de åtte basisklassene representerer endringer som skyldes at en art eller artsgruppe destabiliserer systemet, f.eks. ved overbeiting, sopp- eller insektangrep. De øvrige basisklassene representerer ekstreme miljøforhold, først og fremst ekstremværbegivenheter som frost, tørke, brann og skred.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi BA-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er relevant for å beskrive skogsmark der de aller fleste trærne er døde – stående, liggende, oppbrent eller oppspist – på grunn av ekstreme miljøforhold (først og fremst ekstremværbegivenheter) eller at en art eller en artsgruppe forekommer i mengder som skaper ubalanse i systemet (se Utfyllende opplysninger for informasjon om hvor ofte ulike kategorier av naturgitt bestandsavgang finner sted).
KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal er delt inn i 10 basisklasser hvorav én (KM-BA_K0) er en nullklasse for arealer uten naturlig bestandsavgang i det omfanget definisjonen krever, og åtte representerer ulike årsaker til bestandsavgang og kortvarig destabilisering av økosystemet. Den siste klassen åpner for å angi uspesifisert naturgitt forstyrrelse (KM-BA_KU).
KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal tilsvarer "tilstandsvariabelen" 7SB Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal i NiN 2.3. De ni basisklassene i KF-BA tilsvarer hver sin enkeltvariabel innenfor 7SB. En forskjell fra NiN 2.3 er at KF-BA er en faktorvariabel som bare åpner for å angi om et område har eller ikke har vært utsatt for bestandsavgang, mens enkeltvariablene som 7SB omfatter er utstyrt med kvantitativ måleskala som åpner for å angi hvor stor arealandel av det større området som er påvirket. Denne forskjellen gjenspeiles i variabelnavnene; KF-BA er en binær variabel og 7SN-variablene uttrykker kvalitativ variasjon.
Kunnskapen om hvor ofte det finner sted naturgitt bestandsavgang på skogsmark er god, først og fremst på grunn av at dette er egenskaper som blir registrert i Landsskogtakseringen (se utfyllende opplysninger).
- Registrering av naturgitt bestandsavgang Omfanget av naturgitt bestandsavgang innenfor et areal er definert som andelen av stående kubikkmasse ved tidspunktet for bestandsavgang.
- Plassering av variabelen i naturegenskapstreet Variabelen omfatter både ytre og indre årsaker til bestandsavgang (arts-S.O. Moum & J.-E. Nilsen i Halvorsen et al. 2019) viser at henholdsvis 1,86 og 1,16 % av det produktive skogarealet i Norge hadde mer enn 5 % av stående biomasse skadet av insekter og vindfelling. Andelene av produktiv skogsmark der over 50 % av arealet var skadet av disse faktorene var bare 0,12 % og 0,04 %. Det viser at naturgitt bestandsavgang er en sjelden foreteelse i norske skoger.
SI
Miljøvariabelen brukes til å beskrive årsaken til naturgitt bestandsavgang i et skogsmarkssystem som på observasjonstidspunktet er i et kortvarig suksesjonsforløp. Effektene av påvirkningen, for eksempel på artssammensetningen på og i marka, anses å være mer eller mindre reversert i løpet av ca. 100 år etter at påvirkningen fant sted.
Halvorsen, R., Medarbeidere & Samarbeidspartnere (2019 [2016]) NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge (NiN) Systemdokumentasjon 3 (Versjon 2.1.0): 1-525.