KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver begivenheter som forårsaker tap av biomasse i et økosystem.
KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse omfatter åtte spesifikke tilfeller av indre og ytre påvirkninger av et økosystem som forårsaker tap av biomasse, det vil si som har en forstyrrelseseffekt. Resultatet er at økosystemet destabiliseres og en kortvarig suksesjon initieres. Den kan lede fram til et ettersuksesjonsstadium som er lik førsuksesjonsstadiet, men kan også ha et annet endepunkt. Tre av de åtte basisklassene representerer endringer som skyldes at en art eller artsgruppe destabiliserer systemet, f.eks. ved overbeiting, sopp- eller insektangrep. De øvrige basisklassene skiller mellom ekstreme miljøforhold, først og fremst ekstremværbegivenheter som frost, tørke eller brann.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi NF-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse kan brukes for å beskrive økosystemer som for en kort periode (inntil 100 år) er destabilisert på grunn av ekstreme miljøforhold (først og fremst ekstremværbegivenheter) eller uvanlig store mengder av en art eller en artsgruppe.
KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse er delt inn i 10 basisklasser hvorav én (KM-NF_K0) er en nullklasse for økosystemer uten observerbart forstyrrelsespreg, åtte representerer årsaker til kortvarig destabilisering av økosystemet og den siste åpner for å angi uspesifisert naturgitt forstyrrelse (KM-NF_KU).
KM-NF Ikke gjennomgripende naturgitt forstyrrelse er e ny korttidsmiljøvariabel i NiN 3.
Kunnskapen om effektene av ulike naturgitte påvirkninger som destabiliserer terrestre økosystemer er økende, men det er fortsatt mye vi ikke veit. Temaet har fått økt aktualitet i ei tid der ekstremværbegivenheter forekommer stadig oftere.
- Plassering av variabelen i naturegenskapstreet Variabelen omfatter både ytre og indre årsaker til destabilisering av terrestre økosystemer. De indre årsakene (overbeiting, insekt- og soppangrep) burde kanskje vært plassert i egenskapskategorien AD (artssammensetningsdynamikk), men det er sannsynlig at ytre påvirkninger (f.eks. ekstreme værbegivenheter) ofte er utløsende årsak til disse endringene. Inntil videre er de under tvil inkludert i denne variabelen, i egenskapskategorien for abiotiske naturgitte miljøfaktorer.
SI
Miljøvariabelen kan brukes til å beskrive årsaken til at et landsystem (fastmarks- og våtmarkssystemer) har blitt destabilisert av naturlige årsaker og på observasjonstidspunktet er i et kortvarig suksesjonsforløp. Det innebærer at effektene av påvirkningen antas å være reversert i løpet av ca. 100 år etter at den fant sted.