Denne menneskebetigete landskapsgradienten angir det samlede omfanget av bebyggelse og infrastruktur, uttrykt gjennom mengde og tetthet av bygninger, veier og annen infrastruktur og sterkt endret mark som steinbrudd og massedeponier
RM-AI Arealbruksintensitet uttrykker summen av synlige spor etter arealbruk over tid, for eksempel mengde og tetthet av bygninger, veier og annen infrastruktur, steinbrudd og massedeponier. Gradienten omfatter variasjon fra lite menneskepåvirkete naturområder, det vil si RM-AI_0 minimal arealbruk, via områder med spredt bosetting og spredt infrastruktur (RM-AI_a lav arealbruk), til utbyggete og urbaniserte områder som tettsteder og byer (RM-AI_d by og RM-AI_e stor by). For å måle mengden av bebyggelse og omfanget av infrastruktur i landskapet er det gjennom arbeidet med landskapstyper i NiN utviklet en egen infrastrukturindeks (se Utfyllende opplysninger og referansene som er angitt der). Denne indeksen uttrykker tettheten av synlige spor etter menneskepåvirkning, for eksempel bygninger, veier, kraftledninger og andre arealer kartlagt som utbygget eller sterkt endret. Tettheten av slike inngrep omkring et gitt punkt summeres innenfor nabolag på 1 km, det vil si i en sirkel med radius 500 m og sentrum i punktet. Indeksen har høyest verdi midt i en storby, og verdiene avtar mot områder der det bare finnes spredte bygninger, veier og annen infrastruktur. I naturområder fullstendig uten inngrep har indeksen verdien 0. Indeksen gjør det mulig å overvåke endringer i utbygging, anlegg og andre inngrep over tid.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi AI-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
I 2022 bodde 82 % av landets befolkning i ett av de 981 tettstedene våre. Den geografiske fordelingen av byer og tettsteder viser med all tydelighet at Norge er en kystnasjon. De aller fleste av våre større byer, inkludert Oslo, Trondheim (Sør-Trøndelag), Stavanger (Rogaland), Bodø (Nordland) og Tromsø (Troms), ligger på kystsletta. I fjordene finner vi en rekke større tettsteder, men kun tre større byer: Bergen (Hordaland), Drammen (Buskerud), og Ørsta (Møre og Romsdal). I innlandet ligger bebyggelse og tettsteder i daler og på sletter, men kun to av våre større byer ligger i dallandskaper: Gjøvik og Lillehammer (Oppland), og kun to større byer ligger på innlandssletter: Hamar (Hedmark) og Sarpsborg (Østfold). Kongsberg (Buskerud) er vår eneste større by i ås- og fjellandskap.
Variabelen RM-AI har seks basistrinn som kan brukes til å beskrive arealbruksintensitet: RM-AI_0 minimal arealbruk, RM-AI_a lav arealbruk, RM-AI_b bebyggete områder, RM-AI_c tettbebyggelse, RM-AI_d by, RM-AI_e stor by.
Landskapstypeinndelingen og de komplekse landskapsgradientene den er basert på er uforandret fra NiN 2 til NiN 3, men kodeverket er endret. RM-AI i NiN 3.0 tilsvarer LA-KLG-AI i NiN 2.3.
4 – god
-Kunnskapsgrunnlaget for beskrivelse av komplekse landskapsgradienter De komplekse landskapsgradientene er identifisert ved bruk av multivariat statistisk analyse av et stort datasett (se Simensen et al. 2021, 2022). Variabelen baserer seg på en infrastrukturindeks som er beskrevet av Erikstad et al. (2013) og Erikstad et sl. (2023).
SO
Variabelen brukes til inndeling av fem landskapshovedtyper (LA-I01 innlandsås- og fjellandskap, LA-I02 innlandsdallandskap, LA-I03 innlandsslettelandskap, LA-K02 fjordlandskap og LA-K03 kystslettelandskap).
Erikstad L, Blumentrath S, Bakkestuen V og Halvorsen R (2014) Landskapstypekartlegging som verktøy til overvåking av arealbruksendringer. Norsk Institutt for Naturforskning Rapport 1006: 1-41.
Erikstad L, Simensen T, Bakkestuen V og Halvorsen R. (2023) Index measuring land use: a gradient-based approach. Geomatics 3: 188-204.
Simensen T, Erikstad L og Halvorsen R (2021) Diversity and distribution of landscape types in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography 75: 79-100.
Simensen T, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Gradient analysis of landscape variation in Norway. Sommerfeltia 40: 1-193.