Variabelen angir forekomst eller lengde av veg uten fast dekke innenfor et område.
Det norske vegnettet omfatter over 95 000 km offentlig veg og over 100 000 km privat veg. Bruken av fast dekke (betong eller asfalt) startet i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Asfalterte veger ble vanlig i byene etter 2. verdenskrig og i perioden 1960–2000 ble størstedelen av det offentlige vegnettet asfaltert. En betydelig del av det private vegnettet er også asfaltert. Variabelen omfatter offentlige og private veger som fortsatt ikke er asfaltert. For å regnes som veg uten fast dekke, må traseen være et veganlegg, det vil si resultatet av en prosess som inkluderer grunnarbeider som fundamentering og oppbygging av et veglegeme. Vegdekket er grus, sand, jord eller oljegrus. Skogsveger som tilfredsstiller disse betingelsene regnes også som veganlegg, sjøl om de ikke vedlikeholdes eller er åpne for motorisert ferdsel. Veganlegget omfatter vegbanen og vegskulderen, inkludert sterkt endret fastmark langs traseen som er resultatet av vegbyggingen. Vegnettet utgjør sammenhengende strekninger med sterkt endret mark som ligger åpne for kolonisering og spredning, blant annet av fremmede plantearter. Biler og annen vegtrafikk kan bidra til transport av spredningsenheter.
Inndeling
Det finnes trolig over 100 000 km veg med fast dekke i Norge, spredt utover hele landet.
Variabelen omfatter det meste av NiN 2.3-variablene 5AB-TO-VP Privat veg (P) og 5AB-TO-VS Skogsbilveg (S), samt en betydelig del av 5AB-TO-VK Kommunal veg.
BK
Variabelen kan brukes med måleskala B til å angi at det finnes veg uten fast dekke innenfor elller langs periferien av et område. Den kan også brukes til å angi samlet lengde av veg uten fast dekke innenfor en naturtypefigur, det vil si på kontinuerlig måleskala.