Variabelen angir forekomst og eventuelt lengde av steingjerder i et område.
Gjerder og andre ferdselshindere blir satt opp av mange ulike årsaker, og har mange ulike konsekvenser for naturvariasjonen innenfor og utenfor ferdselshinderet. Den mest åpenbare effekten av et gjerde er å regulere forekomsten av beitedyr og dermed beitetrykket. Fram til slutten av 1800-tallet ble gjerder bygd av det lettest tilgjengelige materialet, som var stein i deler av landet med mektige bre- eller strandavsetninger. Steingjerder hadde ofte en dobbelt funksjon, som ferdselshinder for dyr og som grensemarkør, mellom inn- og utmark og mellom ulike eiendommer. Steingjerder ble ofte bygd når ny jordbruksmark ble ryddet for stein og røtter. Da oppnådde man to ting på en gang: å rydde ny mark og samtidig gjerde den inn for å stenge uønskete dyr ute. Fortsatt finnes steingjerder over store deler av landet, også på steder der all jordbruksaktivitet forlengst har opphørt. Steingjerder kan derfor være en indikasjon på tidligere menneskepåvirkning. Steingjerder er skilt ut som egen kategori av abiotiske menneskeskapte objekter fordi steinmaterialet er substrat for en epilittisk flora. Steingjerdene har derfor flere funksjoner i naturmangfoldsammenheng – både som indikator på tidligere bruk og som kilde til artsmangfold.
Inndeling
Steingjerder finnes i alle deler av landet med jordarter som er rike på stein og der det har vært drevet jordbruk (i vid forstand).
Variabelen tilsvarer NiN 2.3-variabelen 5KU-SG Steingard/steingjerde, og omfatter også 5KU-AR-LG Ledegjerde og 5KU-AR-SP Sperregjerde når disse er lagd av stein. Variabelen omfatter også steingjerder av nyere dato, som ikke tilfredsstiller krav til å være et kulturminne.
BK
Variabelen kan brukes med måleskala B til å angi at det finnes et steingjerde innenfor eller langs periferien av et område. Den kan også brukes til å angi samlet lengde av steingjerder innenfor en naturtypefigur, det vil si på kontinuerlig måleskala.