Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Variabler chevron_right Menneskeskapt objekt chevron_right Kraftlinje

Kraftlinje

MO-KR

Menneskeskapt terrestrisk objekt

Variabelen angir forekomst og eventuelt også lengde av overføringslinjer for elektrisk energi.

Utbyggingen av vannkraft i Norge startet i siste del av 1800-tallet. Fram til første verdenskrig var det fortsatt ikke mulig å overføre elektrisk energi over større avstander uten store energitap. Derfor vopste industri og tettsteder fram nær kraftverkene. Eksempler på industristeder som ble grunnlagt i denne perioden er Rjukan, Sauda, Odda, Tyssedal, Høyanger og Glomfjord. I mellomkrigstiden ble overføringsteknologien kraftig forbedret. Opprettelsen av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i 1921 førte etter hvert til utbygging av en samordnet kraftforsyning i hele landet. Fra 1960 har norsk vannkraft blitt eksportert til utlandet. Nå er Norge integrert i et europeisk kraftmarked. Det aller meste av kraftoverføringen mellom produksjonsanlegg (kraftverk) og forbrukere skjer gjennom kraftlinjer, det vil si strømførende ledninger som er opphengt i høye master. For å redusere energitapet når energien skal overføres over lange avstander, opptransformeres energien til høye spenninger før transporten og nedtransformeres igjen til 230 V før den distribueres som husholdningsstrøm. Kraftlinjene må holdes frie for vegetasjon for å sikre god klaring mellom ledningene og for å forhindre kontakt med ennesker og dyr og brennbart materiale. Kraftlinjetraseene utvikler derfor særpregete økosystemer (Eldegard et al. 2017, 2019). Variabelen åpner for å beskrive forekomst og eventuelt også samlet lengde av kraftlinjer innenfor et område.

Inndeling

0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 >0–1
2
2 >1–4
3
3 >4–16
4
4 >16–64
5
5 >64–256
6
6 >256
0
0 0
1
1 >0–1
10
10 >256
2
2 >1–2
3
3 >2–4
4
4 >4–8
5
5 >8–16
6
6 >16–32
7
7 >32–64
8
8 >64–128
9
9 >128–256
0
0 0
1
1 0–1/32
10
10 >8–16
11
11 >16–32
12
12 >32–64
13
13 >64–128
14
14 >128–256
15
15 >256
2
2 1/32–1/16
3
3 1/16–1/8
4
4 1/8–1/4
5
5 1/4–1/2
6
6 1/2–1
7
7 >1–2
8
8 >2–4
9
9 >4–8
0
0 0
1
1 1
2
2 2-4
3
3 5-16
4
4 17-64
5
5 65-256
6
6 <256
0
0 0
1
1 1
10
10 <256
2
2 2
3
3 3–4
4
4 5–8
5
5 9–16
6
6 17–32
7
7 33–64
8
8 65–128
9
9 129–256

Variabelen omfatter alle korridorer med høyspentledninger for overføring av elektrisk energi.

Variabelen tilsvarer NiN 2.3-variabelen 5AB-TO-KL med samme navn.

BK

Variabelen kan brukes med måleskala B til å angi at det finnes en eller flere kraftlinje innenfor et område. Den kan også brukes til å angi samlet lengde av kraftlinjer innenfor en naturtypefigur, det vil si på kontinuerlig måleskala.

Eldegard, K., Eyitayo, D.L., Lie, M.H. & Moe, S.R. 2017. Can powerline clearings be managed to promote insect-pollinated plants and species associated with semi-natural grasslands? ‒ Landsc. urban Plann. 167: 419-428.
Eldegard, K., Totland, Ø. & Moe, S.R. 2015. Edge effects on plant communities along power line clearings. ‒ J. appl. Ecol. 52: 871-880.
Hofstad, K. og Rosvold, K.A. 2024. Energi i Norge. Store norske Leksikon, aksessert 2024 10 19 (https://snl.no/energi_i_Norge).