Variabelen angir forekomst av kunstig utplasserte blokker i et elveløp.
En stor andel av norske elveløp tilhører (eller tilhørte opprinnelig) elveløpsgruppe EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser. Dette er elveløp som under avsmeltingen av den store innlandsisen på slutten av siste istid hadde mye større vannføring enn i dag, og dermed også evne til å transportere mye grovere materiale enn dagens elv under flom. Breelvene la igjen store mengder grove sedimenter, også store blokker (en blokk har en utstrekning på 256 mm eller mer). I perioden fra 1700-tallet og fram not slutten av 1900-tallet, ble mange elveløp ryddet for stein og blokker, først og fremst for å legge til rette for tømmertransport langs elvene. I dag restaureres mange slike elveløp, og ett av restaureringstiltakene er utplassering av blokker i elveløpet for å gi det et mer naturlig utseende [se Pulg et al. (2018) for omtale av utplassering av stein og blokker som ledd i fysisk restaurering av elveløp]. Blokkene har både en økologisk funksjon og en estetisk funksjon. Den økologiske funksjonen innebærer at elveløpet får en mer variert bunntopografi med flere skjulesteder for organismene som lever der.
Inndeling
Utplassering av blokker i elveløp gjennomføres sporadisk som ledd i elveløpsrestaurering.
MO-UB Utplassert blokk i elv registreres med telle- eller konsentrasjonsvariabler, det vil si ved å angi antall blokker eller antall blokker per lengdeenhet langs elveløpet.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.
DT*
MO-UB kan brukes som en blant flere indikatorer på fysisk restaurering av elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser.
Pulg U, Barlaup BT, Skoglund H, Velle G, Gabrielsen S-E, Stranzl S, Espedal EO, Lehmann GB, Wiers T, Skår B, Nordmann E, Fjeldstad H-P og Kroglund F (2018) Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker. Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske Rapport 296: 1-195.