KM-DV Dødvedvariasjon er en enkel korttidsmiljøgradient som beskriver hvordan den totale mengden av død ved innenfor et areal fordeler seg på ulike kategorier.
Korttidsmiljøvariabelen KM-DV Dødvedvariasjon er en av to variabler i NiN 3 som til sammen beskriver dødvedstatusen i et skogområde. KM-DV gir viktig tilleggsinformasjon mens KM-DA Dødvedandel er nøkkelvariabelen for å beskrive dødvedstatus. Dødvedstatus er ett blant tre temaer som til sammen reflekterer "graden av naturnærhet" i en skogsmark: (1) Den eventuelle årsaken til naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang, (2) hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i (AD-ST Suksesjon på tresatt areal) og (3) skogområdets dødvedstatus..
I en skogsmark som ikke hogges, men der naturlige prosesser får virke fritt, gjennomgår hvert enkelt tre lange stadier – først som levende tre og deretter som død ved. Før treet ender sitt liv som liggende død ved (læger), kan det ha gjennomgått en lang periode som stående død ved (gadd). Stadiene treet gjennomgår fra frøplante til fullt utviklet tre og videre fra intakt til fullt nedbrutt ved, varer lenge nok til at organismer fra mange store artsgrupper, for eksempel insekter og lav, rekker å fullføre livssyklusen sin i løpet av dette såkalte miniøkosystemets levetid. Død ved, og liggende død ved i særdeleshet, huser et enormt biologisk mangfold. Det er anslått at ca. 10 % eller 4 000 av artene som er kjent fra skog i Norge, er spesialister tilpasset et liv på eller i død ved, og at ca. en tredel av alle skogsartene kan finnes på død ved. Fordi hogst hindrer trærne i nå de siste stadiene som død ved, er mengden død ved, for eksempel uttrykt som tetthet (antall stokker per arealenhet) en opplagt indikator på om skogens dynamikk er preget av naturlige prosesser. Den uttrykkes best som volumandel død ved av totalt vedvolum (i KM-DA Dødvedandel), som innebærer en "korreksjon" for naturlig variasjon (Storaunet og Skarpaas 2022). I en skog med nær naturlig dynamikk utgjør død ved omtrent en tredel av all ved i skogen (levende + dødt). Av dette er ca. en tredel av dødvedvolumet stående og resten liggende, en drøy tredel er store dimensjoner (> 30 cm), og omtrent en tredel er sterkt nedbrutt. Variabelen KM-DV Dødvedvariasjon gir uttrykk for hvorvidt disse ulike kategoriene av død ved – stående, store dimensjoner og sterkt nedbrutt – er representert i nær forventet mengde innenfor en arealenhet.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi DV-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
KM-DV Dødvedvariasjon er delt inn i fire basistrinn. Trinnene angis hvir mange av de tre dødvedkategoriene stående, store dimensjoner og sterk nedbrutt som er representert i nær forventet mengde innenfor en arealenhet.
Variabelen finnes ikke i NiN 2.3.
-Forenklete metoder for estimering av dødvedandel Variabelen KM-DV Dødvedvariasjon forutsetter informasjon om arealenhetens totale trevolum og volumet av stående død ved, død ved med store dimensjoner (brysthøydediameter > 30 cm) og sterkt nedbrutt ved. Dersom alle trærnes stammediameter og høyde er kjent, kan trevolumer beregnes svært nøyaktig ved hjelp av såkalte kuberingstabeller (f.eks. Øyen og Tveite 2002). Måling av trehøyde og estimering av vedvolum er imidlertid svært tidkrevende. Dersom ikke data for trevolum allerede finnes, bør derfor en forenklet metode brukes. Halvorsen et al. (2022) skisserer to forenklete metoder:
(1) Forenklet metode 1 for beregning av andeler tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom trærnes diameter og deres volum. Når denne sammenhengen er kjent kan volumer (totalvolum eller volum av en spesifikk dødvedkategori) enkelt estimeres når antall enheter i hver diameterklasse og middelvolumet i klassen er kjent. Andeler estimeres på grunnlag av volum-estimatene. Presisjonen på estimatene øker med antallet diameterklasser trærne deles inn i. Et enkelt eksempel på direkte andelsestimat er som følger: Antall trær i hver av de to klassene som benyttes i NiN [store (diameter > 30 cm) og små (diameter 10–30 cm)] telles opp. Basert på et mindre datasett (n = 278) fra barskog i Solhom- fjell-området Gjerstad, Aust-Agder) foreslår Halvorsen et al. (2019, s. 449) at forholdstallet 5:1 mellom volumer av trær i de to klassene benyttes. Gjennomsnittstall fra Landsskog-takseringen 2015–2019 viser forholdstall på 5,4:1 for gran, 4,2:1 for furu og 7,5:1 for vanlig bjørk (total n ≈ 120 000). Det indikerer at forholdstallet 5:1 kan gi akseptabel presisjon i mye av norsk skog.
(2) Forenklet metode 2 for beregning av andeler tar utgangspunkt i grunnflatesummen (eller basal-arealet, dvs. summen av arealene av stamme-tverrsnittet i brysthøyde, som måles i m2 per arealenhet) i stedet for totalvolumet (som måles i m3 per arealenhet). Grunnflatesummen kan beregnes på grunnlag av enkle målinger av stammediameter (eventuelt i forhåndsdefinerte diameterklasser) eller estimeres på grunnlag av relaskopmålinger (Seip 1952, Kalliovirta et al. 2005). En forutsetning for å bruke grunnflatesum som erstatning for volum, er imidlertid at sammenhengen mellom de to egenskapene er tilnærmet lineær. Halvorsen et al. (2022: Figur 6.3) viser sammenhengen mellom grunnflatesum og totalvolum i et stort utvalg 250 m2-flater fra Landsskogtakseringen. Det er en viss spredning, men den lineære sammenhengen med et stigningstall på ca. 10 forklarer 62 % av variasjonen i volum; det vil si at estimert volum per arealenhet er 10 ganger så stort som estimert grunnflatesum per arealenhet. Relasjonen mellom grunnflate og volum påvirkes av tretetthet og andre faktorer som influerer på stammens og trekronas form, men sammen-hengen vurderes å være god nok til at andeler beregnet på grunnlag av grunnflatesum vil ha god nok presisjon når formålet er å estimere dødvedandeler såpass grovt som KM-DV krever.
SO
KM-DV Dødvedvariasjon er et supplement til nøkkelvariabelen KM-DA Dødvedandel for å beskrive graden av naturlig dynamikk i skogsmark. Variabelen bør brukes sammen med KM-DA, variabelen AD-ST Suksesjon på tresatt areal som beskriver hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i, og en av variablene som angir årsaken til eventuell naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang: KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal, KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst, KM-HI Intermediær hogst, KM-HS Lukket selektiv hogst eller KM-HY Åpen foryngelseshogst.
Halvorsen R, Brenn OA, Framstad E, Gaarder G, Gjerde I, Schei FH, Skarpaas O, Storaunet KO og Sverdrup-Thygeson A (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 85-115.
Halvorsen R og Skarpaas O (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 1. Innledning: Behovet for en konsistent og omforent beskrivelse av skogdynamikk. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 13-20.
Halvorsen, R., Medarbeidere & Samarbeidspartnere (2019 [2016]) NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. ‒ Natur i Norge (NiN) Systemdokumentasjon 3 (Versjon 2.1.0): 1-525.
Kalliovirta J, Laasasenaho J og Kangas A (2005) Evaluation of the laser-relascope. Forest Ecology and Management 204: 181-194.
Rolstad J, Framstad E, Gundersen V og Storaunet KO (2002) Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra Skogforsk 2002: 1: 1-53.
Skarpaas O, van Son TC, Halvorsen R og Storaunet KO (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 4. Samvariasjon mellom strukturvarabler i norsk skog – en analyse basert på Landsskogtakseringens data. ‒ Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 58-68.
Storaunet KO og Skarpaas O (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 2. Naturskogsdynamikk, skogstruktur og død ved. ‒ Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 21-41.
Seip HK (1952) Relaskopet. Tidsskrift for Skogbruk 60: 22-26.
Øyen B-H og Tveite B (2002) Kuberingsfunksjoner og tabeller for ulike treslag i Norge - en oversikt. ‒ Aktuelt fra Skogforsk 2002: 6: 23-26.