KM-DA Dødvedandel er en enkel korttidsmiljøgradient beskriver andelen av det totale vedvolumet i et område som utgjøres av død ved.
Svært mange ulike kriterier for "naturskog" har blitt benyttet, uten at man har kunne enes om en omforent, presis definisjon av begrepet (Rolstad et al. 2002). Det har flere grunner. For det første finnes knapt skog som ikke på noen måte er påvirket av menneskesamfunnets aktiviteter. For det andre finnes mange, svært ulike utforminger av skog som i liten grad er menneskepåvirket. Såvel brannflater, skog som har blitt utsatt for omfattende stormfelling og gammel skog uten spor etter hogst kan plasseres i denne kategorien. Et utredningarbeid utført som ledd i arbeidet med NiN 3.0 konkluderte med at naturskogsbegrepet ikke er hensiktsmessig som et vitenskapelig, beskrivende begrep fordi skog med nær naturlig dynamikk kan ha et så stort spenn av ulike egenskaper (Halvorsen et al. 2022). Utredningsgruppens alternative forslag til verktøy for å beskrive "graden av naturnærhet" i skogsmark innebærer at todelingen i 'naturskog' og 'normalskog' erstattes av tre sett av variabler: (1) Variabler som beskriver eventuell årsak til naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang, (2) en variabel som beskriver hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i (AD-ST Suksesjon på tresatt areal) og (3) en, eventuelt to variabler som beskriver skogområdets dødvedstatus. Variabelen KM-DA Dødvedandel er nøkkelvariabelen i den siste av disse tre variabelsettene.
I en skogsmark som ikke hogges, men der naturlige prosesser får virke fritt, gjennomgår hvert enkelt tre lange stadier – først som levende tre og deretter som død ved. Før treet ender sitt liv som liggende død ved (læger), kan det ha gjennomgått en lang periode som stående død ved (gadd). Stadiene treet gjennomgår fra frøplante til fullt utviklet tre og videre fra intakt til fullt nedbrutt ved, varer lenge nok til at organismer fra mange store artsgrupper, for eksempel insekter og lav, rekker å fullføre livssyklusen sin i løpet av dette såkalte miniøkosystemets levetid. Død ved, og liggende død ved i særdeleshet, huser et enormt biologisk mangfold. Det er anslått at ca. 10 % eller 4 000 av artene som er kjent fra skog i Norge, er spesialister tilpasset et liv på eller i død ved, og at ca. en tredel av alle skogsartene kan finnes på død ved. Fordi hogst hindrer trærne i nå de siste stadiene som død ved, er mengden død ved, for eksempel uttrykt som tetthet (antall stokker per arealenhet) en opplagt indikator på om skogens dynamikk er preget av naturlige prosesser. Dessverre er det ikke så enkelt fordi dødvedmengden avhenger av en rekke andre forhold enn graden av "naturlighet", for eksempel hvor produktivt stedet er (produktiviteten øker med økende kalkinnhold og avtar med økende uttørkingsfare), hvor fuktig det er, om klimaet er tørt eller fuktig, varmt eller kjølig, og hvilket treslag som dominerer. Dersom dødvedmengden skulle brukes som indikator på "naturskogsnærhet", måtte vi "korrigert" den for alle disse faktorene for å få sammenliknbare tall. Analyse av et stort tallmateriale (Storaunet og Skarpaas 2022) har imidlertid vist at dødvedmengden kan "korrigeres" for all denne naturlige variasjonen ved å uttrykke den som volumandel død ved av totalt vedvolum, der det totale vedvolumet også inkluderer volumet av trær som er hogd i så nær fortid at hogststubbene fortsatt er synlige. I en skog med nær naturlig dynamikk utgjør død ved omtrent en tredel av all ved i skogen (levende + dødt). Av dette er ca. en tredel av dødvedvolumet stående og resten liggende, en drøy tredel er store dimensjoner (> 30 cm), og omtrent en tredel er sterkt nedbrutt. Denne "loven om tredelene" gjør at vi eller ikke trenger registrere mer enn en av dødvedandelene for å få et godt bilde av skogområdets dødvedstatus. Den mest robuste indikatoren er dødvedandel som definert ovenfor, som derfor er inkludert som variabeen KM-DA Dødvedandel i NiN 3.
Inndeling
Variabelspesifikk, ordnet faktorverdi DA-SO Variabelspesifikk trinndeling, ordnet faktorvariabel
KM-DA Dødvedandel er delt inn i sju basistrinn. Hvert trinn omfatter et intervall for volumandel død ved av totalt estimert vedvolum (inkludert volumet av trør som er hogd i nyere tid).
Variabeken finnes ikke i NiN 2.3.
-Forenklete metoder for estimering av dødvedandel Variabelen KM-DA Dødvedandel kan beregnes svært nøyaktig for et område ved hjelp av såkalte kuberingstabeller (f.eks. Øyen og Tveite 2002) dersom alle trærnes stammediameter og høyde er kjent. For stubber blir beregningene mindre presis fordi bare stammediameteren er kjent, men nøyaktigheten blir god nok til sikker plassering til basistrinn. Måling av trehøyde og estimering av vedvolum er imidlertid svært tidkrevende. Dersom ikke data for trevolum allerede finnes, bør derfor en forenklet metode brukes. Halvorsen et al. (2022) skisserer to forenklete metoder:
(1) Forenklet metode 1 for beregning av andeler tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom trærnes diameter og deres volum. Når denne sammenhengen er kjent kan volumer (totalvolum eller volum av en spesifikk dødvedkategori) enkelt estimeres når antall enheter i hver diameterklasse og middelvolumet i klassen er kjent. Andeler estimeres på grunnlag av volum-estimatene. Presisjonen på estimatene øker med antallet diameterklasser trærne deles inn i. Et enkelt eksempel på direkte andelsestimat er som følger: Antall trær i hver av de to klassene som benyttes i NiN [store (diameter > 30 cm) og små (diameter 10–30 cm)] telles opp. Basert på et mindre datasett (n = 278) fra barskog i Solhom- fjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) foreslår Halvorsen et al. (2019, s. 449) at forholdstallet 5:1 mellom volumer av trær i de to klassene benyttes. Gjennomsnittstall fra Landsskog-takseringen 2015–2019 viser forholdstall på 5,4:1 for gran, 4,2:1 for furu og 7,5:1 for vanlig bjørk (total n ≈ 120 000). Det indikerer at forholdstallet 5:1 kan gi akseptabel presisjon i mye av norsk skog.
(2) Forenklet metode 2 for beregning av andeler tar utgangspunkt i grunnflatesummen (eller basal-arealet, dvs. summen av arealene av stamme-tverrsnittet i brysthøyde, som måles i m2 per arealenhet) i stedet for totalvolumet (som måles i m3 per arealenhet). Grunnflatesummen kan beregnes på grunnlag av enkle målinger av stammediameter (eventuelt i forhåndsdefinerte diameterklasser) eller estimeres på grunnlag av relaskopmålinger (Seip 1952, Kalliovirta et al. 2005). En forutsetning for å bruke grunnflatesum som erstatning for volum, er imidlertid at sammenhengen mellom de to egenskapene er tilnærmet lineær. Halvorsen et al. (2022: Figur 6.3) viser sammenhengen mellom grunnflatesum og totalvolum i et stort utvalg 250 m2-flater fra Landsskogtakseringen. Det er en viss spredning, men den lineære sammenhengen med et stigningstall på ca. 10 forklarer 62 % av variasjonen i volum; det vil si at estimert volum per arealenhet er 10 ganger så stort som estimert grunnflatesum per arealenhet. Relasjonen mellom grunnflate og volum påvirkes av tretetthet og andre faktorer som influerer på stammens og trekronas form, men sammen-hengen vurderes å være god nok til at andeler beregnet på grunnlag av grunnflatesum vil ha god nok presisjon når formålet er å estimere dødvedandeler på den relativt grove sjutrinns-skalaen som benyttes for KM-DA.
'-Fordelingen av dødvedandel i norsk skog Landsskogtakseringens gjennomsnittstall for norsk skog for perioden 2017–2021 viser at dødved utgjør 11,3% av totalvolumet av levende og døde trær. Årlig avvirkning utgjorde i denne perioden ca. 1,35 % av stående volum. Avhengig av hvor gamle stubber vi velger å inkludere i det totale vedvolumet som legges til grunn for beregningen av dødvedandeler, finner vi at den gjennomsnttlige dødvedandelen er i størrelsesorden 6–8 %, som svarer til svært liten eller liten dødvedandel (KM-DA_bc). Datagrunnlaget fra 99 studieområder som ikke er kategorisert som selektivt hogd og som inngår i analysen til Storaunet og Skarpaas (2022), viser at 96 % av flatene ville bli tilordnet trinn d eller høyere, fordelt på 43 % i KM-DA_d, 48 % i KM-DA_e og 5 % i KM-DA_f. En tilsvarende fordeling for utvalget av 6316 flater fra Landsskogtakseringen (Skarpaas et sl. 2022) viser at ca. 11 % av flatene ville bli tilordnet trinn d og ca. 7 % ville bli tilordnet trinnene e eller f.
SO
KM-DA Dødvedandel er en nøkkelvariabel for å beskrive graden av naturlig dynamikk i skogsmark. Variabelen bør brukes sammen med variabelen AD-ST Suksesjon på tresatt areal som beskriver hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i og en av variablene som angir årsaken til eventuell naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang: KM-BA Naturgitt bestandsavgang på tresatt areal, KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst, KM-HI Intermediær hogst, KM-HS Lukket selektiv hogst eller KM-HY Åpen foryngelseshogst.
Halvorsen R, Brenn OA, Framstad E, Gaarder G, Gjerde I, Schei FH, Skarpaas O, Storaunet KO og Sverdrup-Thygeson A (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 85-115.
Halvorsen R og Skarpaas O (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 1. Innledning: Behovet for en konsistent og omforent beskrivelse av skogdynamikk. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 13-20.
Halvorsen, R., Medarbeidere & Samarbeidspartnere (2019 [2016]) NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. ‒ Natur i Norge (NiN) Systemdokumentasjon 3 (Versjon 2.1.0): 1-525.
Kalliovirta J, Laasasenaho J og Kangas A (2005) Evaluation of the laser-relascope. Forest Ecology and Management 204: 181-194.
Rolstad J, Framstad E, Gundersen V og Storaunet KO (2002) Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra Skogforsk 2002: 1: 1-53.
Skarpaas O, van Son TC, Halvorsen R og Storaunet KO (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 4. Samvariasjon mellom strukturvarabler i norsk skog – en analyse basert på Landsskogtakseringens data. ‒ Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 58-68.
Storaunet KO og Skarpaas O (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 2. Naturskogsdynamikk, skogstruktur og død ved. ‒ Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 21-41.
Seip HK (1952) Relaskopet. Tidsskrift for Skogbruk 60: 22-26.
Øyen B-H og Tveite B (2002) Kuberingsfunksjoner og tabeller for ulike treslag i Norge - en oversikt. ‒ Aktuelt fra Skogforsk 2002: 6: 23-26.