Dødvedandel

Svært mange ulike kriterier for "naturskog" har blitt benyttet, uten at man har kunne enes om en omforent, presis definisjon av begrepet (Rolstad et al. 2002). Det har flere grunner. For det første finnes knapt skog som ikke på noen måte er påvirket av menneskesamfunnets aktiviteter. For det andre finnes mange, svært ulike utforminger av skog som i liten grad er menneskepåvirket. Såvel brannflater, skog som har blitt utsatt for omfattende stormfelling og gammel skog uten spor etter hogst kan plasseres i denne kategorien. Et utredningarbeid utført som ledd i arbeidet med NiN 3.0 konkluderte med at naturskogsbegrepet ikke er hensiktsmessig som et vitenskapelig, beskrivende begrep fordi skog med nær naturlig dynamikk kan ha et så stort spenn av ulike egenskaper (Halvorsen et al. 2022). Utredningsgruppens alternative forslag til verktøy for å beskrive "graden av naturnærhet" i skogsmark innebærer at todelingen i 'naturskog' og 'normalskog' erstattes av tre sett av variabler: (1) Variabler som beskriver eventuell årsak til naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang, (2) en variabel som beskriver hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i (AD-ST Suksesjon på tresatt areal) og (3) en, eventuelt to variabler som beskriver skogområdets dødvedstatus. Variabelen KM-DA Dødvedandel er nøkkelvariabelen i den siste av disse tre variabelsettene. I en skogsmark som ikke hogges, men der naturlige prosesser får virke fritt, gjennomgår hvert enkelt tre lange stadier – først som levende tre og deretter som død ved. Før treet ender sitt liv som liggende død ved (læger), kan det ha gjennomgått en lang periode som stående død ved (gadd). Stadiene treet gjennomgår fra frøplante til fullt utviklet tre og videre fra intakt til fullt nedbrutt ved, varer lenge nok til at organismer fra mange store artsgrupper, for eksempel insekter og lav, rekker å fullføre livssyklusen sin i løpet av dette såkalte miniøkosystemets levetid. Død ved, og liggende død ved i særdeleshet, huser et enormt biologisk mangfold. Det er anslått at ca. 10 % eller 4 000 av artene som er kjent fra skog i Norge, er spesialister tilpasset et liv på eller i død ved, og at ca. en tredel av alle skogsartene kan finnes på død ved. Fordi hogst hindrer trærne i nå de siste stadiene som død ved, er mengden død ved, for eksempel uttrykt som tetthet (antall stokker per arealenhet) en opplagt indikator på om skogens dynamikk er preget av naturlige prosesser. Dessverre er det ikke så enkelt fordi dødvedmengden avhenger av en rekke andre forhold enn graden av "naturlighet", for eksempel hvor produktivt stedet er (produktiviteten øker med økende kalkinnhold og avtar med økende uttørkingsfare), hvor fuktig det er, om klimaet er tørt eller fuktig, varmt eller kjølig, og hvilket treslag som dominerer. Dersom dødvedmengden skulle brukes som indikator på "naturskogsnærhet", måtte vi "korrigert" den for alle disse faktorene for å få sammenliknbare tall. Analyse av et stort tallmateriale (Storaunet og Skarpaas 2022) har imidlertid vist at dødvedmengden kan "korrigeres" for all denne naturlige variasjonen ved å uttrykke den som volumandel død ved av totalt vedvolum, der det totale vedvolumet også inkluderer volumet av trær som er hogd i så nær fortid at hogststubbene fortsatt er synlige. I en skog med nær naturlig dynamikk utgjør død ved omtrent en tredel av all ved i skogen (levende + dødt). Av dette er ca. en tredel av dødvedvolumet stående og resten liggende, en drøy tredel er store dimensjoner (> 30 cm), og omtrent en tredel er sterkt nedbrutt. Denne "loven om tredelene" gjør at vi eller ikke trenger registrere mer enn en av dødvedandelene for å få et godt bilde av skogområdets dødvedstatus. Den mest robuste indikatoren er dødvedandel som definert ovenfor, som derfor er inkludert som variabeen KM-DA Dødvedandel i NiN 3.