KM-HA Hogststubbeandel er en enkel korttidsmiljøgradient som beskriver andelen av det totale vedvolumet i et område, inkludert volumet av trær som er hogd så nylig at det fortsatt finnes stubber, som utgjøres av hogststubber.
Forekomst av hogststubber er et av sporene etter hogstpåvirkning som er lettest å observere, og derfor en nyttig indikator på at et skogbestand ikke har en "naturlig" dynamikk.I NiN 2 (Halvorsen et al. 2019) er fravær av hogststubber i seg selv et kriterium på "naturskogsdynamikk". Et utredningarbeid utført som ledd i arbeidet med NiN 3.0 konkluderte imidlertid med at naturskogsbegrepet ikke er hensiktsmessig som et vitenskapelig, beskrivende begrep fordi skog med nær naturlig dynamikk kan ha et så stort spenn av ulike egenskaper (Halvorsen et al. 2022). Utredningsgruppens alternative forslag til verktøy for å beskrive "graden av naturnærhet" i skogsmark innebærer at todelingen i 'naturskog' og 'normalskog' erstattes av tre sett av variabler: (1) Variabler som beskriver eventuell årsak til naturgitt eller menneskebetinget bestandsavgang, (2) en variabel som beskriver hvilket suksesjonsstadium tresjiktet er i (AD-ST Suksesjon på tresatt areal) og (3) en, eventuelt to variabler som beskriver skogområdets dødvedstatus. Variabelen KM-HA Hogststubbeandel inngår ikke blant disse tre nøkkelvariabelene, men gir verdifull tilleggsinformasjon om områdets hogsthistorikk.
Inndeling
KM-HA Hogststubbeandel registreres ved bruk av en en måleskala for andelsvariabler (P-skala). Valg mellom ulike P-måleskalaer må gjøres slik at brukerens behov for detaljert informasjon i nedre del av skalaen, det vil si for å skille mellom små andeler hogststubbeandeler, blir ivaretatt.
Variabelen tilsvarer 7SB-HS med samme navn i NiN 2.3.
-Forenklete metoder for estimering av dødvedandel Variabelen KM-DA Dødvedandel kan beregnes svært nøyaktig for et område ved hjelp av såkalte kuberingstabeller (f.eks. Øyen og Tveite 2002) dersom alle trærnes stammediameter og høyde er kjent. For stubber blir beregningene mindre presis fordi bare stammediameteren er kjent, men nøyaktigheten blir god nok til sikker plassering til basistrinn. Måling av trehøyde og estimering av vedvolum er imidlertid svært tidkrevende. Dersom ikke data for trevolum allerede finnes, bør derfor en forenklet metode brukes. Halvorsen et al. (2022) skisserer to forenklete metoder:
(1) Forenklet metode 1 for beregning av andeler tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom trærnes diameter og deres volum. Når denne sammenhengen er kjent kan volumer (totalvolum eller volum av en spesifikk dødvedkategori) enkelt estimeres når antall enheter i hver diameterklasse og middelvolumet i klassen er kjent. Andeler estimeres på grunnlag av volum-estimatene. Presisjonen på estimatene øker med antallet diameterklasser trærne deles inn i. Et enkelt eksempel på direkte andelsestimat er som følger: Antall trær i hver av de to klassene som benyttes i NiN [store (diameter > 30 cm) og små (diameter 10–30 cm)] telles opp. Basert på et mindre datasett (n = 278) fra barskog i Solhom fjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) foreslår Halvorsen et al. (2019, s. 449) at forholdstallet 5:1 mellom volumer av trær i de to klassene benyttes. Gjennomsnittstall fra Landsskog-takseringen 2015–2019 viser forholdstall på 5,4:1 for gran, 4,2:1 for furu og 7,5:1 for vanlig bjørk (total n ≈ 120 000). Det indikerer at forholdstallet 5:1 kan gi akseptabel presisjon i mye av norsk skog.
(2) Forenklet metode 2 for beregning av andeler tar utgangspunkt i grunnflatesummen (eller basal-arealet, dvs. summen av arealene av stamme-tverrsnittet i brysthøyde, som måles i m2 per arealenhet) i stedet for totalvolumet (som måles i m3 per arealenhet). Grunnflatesummen kan beregnes på grunnlag av enkle målinger av stammediameter (eventuelt i forhåndsdefinerte diameterklasser) eller estimeres på grunnlag av relaskopmålinger (Seip 1952, Kalliovirta et al. 2005). En forutsetning for å bruke grunnflatesum som erstatning for volum, er imidlertid at sammenhengen mellom de to egenskapene er tilnærmet lineær. Halvorsen et al. (2022: Figur 6.3) viser sammenhengen mellom grunnflatesum og totalvolum i et stort utvalg 250 m2-flater fra Landsskogtakseringen. Det er en viss spredning, men den lineære sammenhengen med et stigningstall på ca. 10 forklarer 62 % av variasjonen i volum; det vil si at estimert volum per arealenhet er 10 ganger så stort som estimert grunnflatesum per arealenhet. Relasjonen mellom grunnflate og volum påvirkes av tretetthet og andre faktorer som influerer på stammens og trekronas form, men sammen-hengen vurderes å være god nok til at andeler beregnet på grunnlag av grunnflatesum vil ha god nok presisjon når formålet er å estimere dødvedandeler på den relativt grove sjutrinns-skalaen som benyttes for KM-DA.
P*
KM-HA Hogststubbeandel kan benyttes til å beskrive observert eller estimert andel hogststubber i et skogområde som mål på intensiteten av skogbruksaktivitet i nyere tid. Variabelen er et supplement til nøkkelvariablene for å beskrive "graden av naturskogsnærhet" i skog.
Halvorsen R, Brenn OA, Framstad E, Gaarder G, Gjerde I, Schei FH, Skarpaas O, Storaunet KO og Sverdrup-Thygeson A (2022) Skogens dynamikk, struktur og artsmangfold – bakgrunnskunnskap for en ny beskrivelse av skogbestandsdynamikk i NiN. 6. Framlegg til revidert beskrivelse av skogdynamikk i NiN. Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Rapport 111: 85-115.
Halvorsen, R., Medarbeidere & Samarbeidspartnere (2019 [2016]) NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. ‒ Natur i Norge (NiN) Systemdokumentasjon 3 (Versjon 2.1.0): 1-525.
Øyen B-H og Tveite B (2002) Kuberingsfunksjoner og tabeller for ulike treslag i Norge - en oversikt. ‒ Aktuelt fra Skogforsk 2002: 6: 23-26.