Spor etter bunntråling

KM-BU

Havegenskaper

KM-BU Spor etter bunntråling en enkel korttidsmiljøgradient som beskriver fysiske spor etter fiske med bunntrål på havbunnen.

En bunntrål kan sette langvarige, lett gjenkjennelige spor i havbunnen, særlig på sedimentbunn, men også på korallrev. Alle deler av en bunntrål som har bunnkontakt kan lage spor, for eksempel tråldører, senterklumper, bunngir og sveiper (se Figur 1). Tråldører og senterklumper, som er de tråldelene som lager dypest spor, kan lage furer i sedimentene med bredde opp til 50 cm og dybde opp til 30 cm. Sveipene er den delen av bunntrålen som påvirker størst areal, men avtrykket kan være vanskelig å identifisere da sporene kun er noen centimeter dype. For snurrevad er det tauene og giret som har bunnkontakt (Bilde 4), og det antas at sporene er omtrent like dype som sporene etter bunntrål-sveipene. Omfanget av synlige fysiske trålspor i et område viser derfor ikke hele effekten av bunntråling, men kan likevel fungere som en indikator for hvor intensivt fiske som har blitt foretatt i et område. Påvirkning av skrape omfattes ikke av denne variabelen da redskapet hovedsakelig blir brukt til taretråling og resulterer i en egen hovedtype, NA-MJ01 Taretrålingsbunn.Hvor lenge de fysiske sporene etter bunntråling vedvarer avhenger blant annet av sedimenttypen og hvor lang tid det er siden området sist ble trålet. Spordybden er korrelert med penetrasjonsdypet, som er størst på mudderbunn. Noen steder er trålspor fremdeles tydelige ti år etter siste tråling, mens trålsporene kan være visket ut etter ett år i områder med dynamiske sedimenter.

Inndeling

0
0 0
1
1 0-12,5
2
2 12,5-25
3
3 25-50
4
4 50-75
5
5 75-100

KM-BU Spor etter bunntråling kan registreres ved bruk av standard måleskalaer, enten ved tellevariabler (D-skalaer for å angi antall), ved tetthetsvariabler (T-skalaer for å angi antall per arealenhet), eller andelsvariabler (P-skala).

I norske farvann er fiske med bunntrål (både dobbel og trippel) og snurrevad svært utbredt. Også skraper blir brukt, for eksempel ved taretråling, mens det er forbudt å fiske med bomtrål annet enn for vitenskapelige formål. 

KM-BU brukes til å tallfeste omfanget (antall eller tetthet) av trålspor på et undersøkt område av havbunnen. Variabelen kan gi informasjon om fiskeintensiteten og hvordan området blir brukt, og intensiteten av fysisk forstyrrelse det undersøkte området blir utsatt for.

Denne variabelen er uendret og tilsvarer 7BU Spor etter bunntråling i NiN 2.3

Det er behov for mer kunnskap om:- påvirkning av snurrevad på bunnsedimenter og artssammensetning- motstandsdyktighet og restitusjonstid for ulike natursystemer og bunndyrsamfunn - hvordan effekter av bunntråling forplanter seg i havbunnsøkosystemet, dvs. indirekte effekter - hvordan fysiske prosessene i havbunnen påvirkes av bunntråling, for eksempel remineralisering av organisk karbon som er lagret i bunnsedimenter og frigivelse av CO2

Buhl-Mortensen P (2017) Coral reefs in the Southern Barents Sea: habitat description and the effects of bottom fishing. Marine Biology Research 13: 1027-1040. Løkkeborg S, Bakkeplass K, Diesing M, Gjøsæter H, Gonzalez-Mirelis G, Hvingel C, Jørgensen LI, Moland E, Norderhaug KM og Rastrick S (2023) Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra Havforskningen 2023: 1: 1-51. Prena J, Schwinghamer P, Rowell TW, Gordon Jr. DC, Gilkinson KD, Vass VP og McKeown DL (1999) Experimental otter trawling on a sandy bottom ecosystem of the Grand Banks of Newfoundland: analysis of trawl bycatch and effects on epifauna. Marine Ecology Progress Series 181; 107-124.