Ferdsel med tunge kjøretøy

Kjørespor i militære øvingsområder i Troms, kartlagt av Bakkestuen et al. (2005), er beskrevet under overskriften "Utfyllende opplysninger".

Omfanget varierer mye mellom områder, først og fremst avhengig av hvor stor aktivitet det er i området, men også av statlige og lokale reguleringer av motorisert ferdsel.

KM-TK Ferdsel med tunge kjøretøy registreres med frekvensmetodikk på en måleskala for andelsvariabler (P-skala). Valg mellom ulike P-måleskalaer må gjøres slik at brukerens behov for detaljert informasjon i nedre del av skalaen, det vil si for å skille mellom grader av liten påvirkning, blir ivaretatt. Området som skal beskrives deles inn i tenkte ruter á 10×10 m. Andelen ruter med forekomst/fravær av tydelige kjørespor, dvs. stier, tydelige tråkk og flekker med sterkt redusert vegetasjonsdekning og betydelig redusert artsrikdom, registreres. Metodikken for å angi omfanget av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy er basert på Bakkestuen et al. (2005). Valget av rutestørrelse er basert på uttesting av metodikken med ruter i ulik størrelse (se "Utfyllende opplysninger").

Denne variabelen er uendret og tilsvarer 7TK Spor etter ferdsel med tunge kjøretøy i NiN 2.3

Kunnskapen om hvordan motorisert ferdsel med tunge kjøretøy fysisk påvirker terrestrisk natur er god, mens varigheten av kjøresporene og de langsiktige effektene på miljø og artssammensetning er mindre godt kjent.

-Effekten av ferdsel med tungekjøretøy på artssammensetningen er først og fremst en direkte forstyrrelseseffekt, dvs. en ’hendelse som reduserer biomassen innenfor et område ved å forårsake hel eller delvis ødeleggelse av levende organismer’. Ferdsel med tunge kjøretøy på vannmettet mark (våtmarkssystemer eller fastmark i spesielt fuktige perioder) kan avsette svært djupe kjørespor som fylles med vann (temporære eller permanente vannansamlinger). Over tid vil kjørespor som ikke er for djupe og/eller dekker for store flekker fylles igjen på grunn av ’massebevegelse’ inn i sporet og påfølgende suksesjoner. I kjølige (arktisk-alpine) områder der de geomorfologiske og biologiske prosessene er svært langsomme, kan kjørespor bli mer eller mindre permanente og vare i flere hundre år. I slike tilfeller tilfredsstiller kjøresporene definisjonen av sterkt endret natur. Varigheten av kjørespor inn i framtida kan imidlertid ikke fastslås ved observasjon i dag. Fordi kartlegging av natur etter NiN skal basere seg på observerbare egenskaper, skal forekomsten av kjørespor betraktes som korttidsvariasjon i NiN 3 dersom det ikke foreligger sterke indikasjoner på lang varighet.
-Eksempler Bakkestuen et al. (2005) registrerte tettheten av kjørespor i fire militære øvingsområder i Troms, på to ulike romlige skalaer – i ruter á 100 m2 og 1 ha (10 000 m2). På begge skalaer ble registrerte frekvenser fordelt på seks klasser (0, 1–20, 20–40, 40–60, 60–80 og 80–100 %). Andelen av 100-m2 ruter med kjørespor i hvert av de fire øvingsområdene var henholdsvis 13, 17, 20 og 32 %, mens andelen av hektarruter med kjørespor var 73, 73, 72 og 86 %. Det viser at 100 m2 er en hensiktsmessig standard registreringsenhet for kvantifisering av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy fordi variasjon over hele spekteret av kjøresportetthet innenfor hektarrutene fanges opp og fordi den romlige skalaen er på samme nivå som utstrekningen av store natursystem-figurer.

P*

KM-TK brukes til å tallfeste omfanget av spor etter ferdsel med tunge kjøretøy på vegetasjonen, som mål på belastning fra motorisert i utmark.