KM-SE Slitasjebetinget erosjon er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver omfanget av tydelige slitasjespor i form av stier, tydelige tråkk og flekker med sterkt redusert vegetasjonsdekning innenfor et område.
Hyppig ferdsel (tråkk, sykling, grilling, telting, soling, bading og andre fritidsaktiviteter) medfører slitasje på vegetasjonen. Sterk slitasje forårsaker at arealandelen av vegetasjonsfri mark øker, slik at marka legges åpen for jorderosjon og/eller at artssammensetningen endrer seg i favør av arter med stor resistens mot mekanisk slitasje (robuste arter) eller sterk tråkktoleranse (stor evne til regenerering fra eldre deler etter skade og/eller stor reproduksjonsevne). Tørkeutsatt sandjord som blottlegges som følge av slitasje kan bli utsatt for vinderosjon. Det er stor variasjon mellom naturtyper med hensyn til hvor mye slitasje og slitasjebetinget erosjon de blir utsatt for (ikke alle naturtyper er like attraktive for friluftsliv og ferdsel) og hvor sårbare de er for slitasje. Stor ferdsel kan ha følgeeffekter som for eksempel sammenpressing (kompaktering) av jordsmonnet. Slitasje som fører til blottlegging av fuktig mineraljord kan fremme spiring hos en del karplantearter.
Inndeling
Direkte fysisk forstyrrelse av marka er vanlig i fastmarkssystemer, i landstranddelen av fjærebeltet og i noen grad i våtmarkssystemer, som resultat av ferdsel.
Omfanget av slitasje er størst nær befolkningskonsentrasjoner og på steder med hyppig ferdsel. Ferdsel har en tendens til å følge stier og andre ferdselsveger, mens områdene mellom stiene ikke eller i liten grad påvirkes. Slitasjesporene danner derfor mønstre i form av linjer eller flekker med utstrekning (1–)5–100 m. Nær bebyggelse, for eksempel i bynære skogsområder, på festival- og stevneplasser, de mest populære badestrendene etc. kan tråkkintensiteten bli svært høy og fordele seg over et stort område.
KM-SE Slitasjebetinget erosjon registreres med frekvensmetodikk på en måleskala for andelsvariabler (P-skala). Valg mellom ulike P-måleskalaer må gjøres slik at brukerens behov for detaljert informasjon i nedre del av skalaen, det vil si for å skille mellom grader av liten slitasje, blir ivaretatt. Området som skal beskrives deles inn i tenkte ruter á 2×2 m. Andelen ruter med forekomst/fravær av tydelige slitasjespor, dvs. stier, tydelige tråkk og flekker med sterkt redusert vegetasjonsdekning og betydelig redusert artsrikdom, registreres.
Denne variabelen er uendret og tilsvarer 7SE Spor etter slitasje og slitasjebetinget erosjon i NiN 2.3
-Begrunnelse for valg av metodikk Frekvensmetodikk basert på rutestørrelse 4 m2 er valgt fordi slitasje oftest gir seg utslag i mosaikk mellom sterkere og mindre sterkt slitasjepåvirkete flekker med utstrekning inntil noen få meter.
P*
KM-SE brukes til å tallfeste omfanget av slitasje på vegetasjonen, som mål på belastning fra ferdsel, for eksempel i populære friluftsområder. Variabelen adresserer bare slitasje og slitasjebetinget erosjon som følge av menneskers egen fysiske aktivitet, mens slitasje fra husdyr på beite (for eksempel tråkk og liggegroper) i jordbruksmark skal fanges opp av KM-BT Aktuelt beitetrykk, eventuelt som LM-OB Overbeskatning (f.eks. slitasjeskader som skyldes tamreinbeite). Tråkk, liggegroper og andre slitasjespor etter ville dyr (for eksempel elg) har vanligvis for beskjedent omfang til å ha noen betydning for artssammensetning eller artsrikdom, og omfattes uansett ikke av denne variabelen.
.