KM-UM Metode for uttak av trevirke er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver hvilke deler av trebiomassen som ble fjernet ved hogst og, eventuelt også, på hvilken måte.
Mens det tidligere var standard prosedyre ved hogst at hogstavfallet (topp og greiner) ble liggende igjen på bakken, finnes nå anvendelsesmuligheter for all biomasse. Det har resultert i variasjon i hvor stor del av trebiomassen som blir fjernet ved hogst, som i sin tur har betydning for artssammensetningen på marka (Økland et al. 2016). Variabelen KM-UM Metode for uttak av trevirke, som har fire basisklasser, gir mulighet for å karakterisere uttaksmetoden.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi UM-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
Omfanget av heltrehogst har økt de siste årene, men foreløpig mangler offisiell statistikk.
KM-UM Metode for uttak av trevirke omfatter fem basisklasser hvorav én (KM-HY_0) er en nullklasse for skogsmark uten hogstspor eller der hogsten fant sted for så lang tid tilbake at det ikke er mulig å fastslå hvilken uttaksmetode som ble benyttet.
KM-UM Metode for uttak av trevirke erstatter fire semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver basisklasse. Mens de fire NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, beskriver KM-UM at et bestand kjennetegnes av en gitt uttaksmetode.
Begrepet 'grot' er et nyord for Greiner, Røtter Og Topp, det vil si treets deler unntatt tømmeret.
SI
KM-UM Metode for uttak av trevirke kan benyttes til å beskrive synlige spor etter metoden som er benyttet for uttak av trevirke, det vil si hvilke deler av trebiomassen som er hlstet og, eventuelt, på hvilken måte.
Økland T, Nordbakken J-F, Lange H, Røsberg I og Clarke N (2016) Short-term effects of whole-tree harvesting on understory plant species diversity and cover in two Norway spruce sites in southern Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 31: 766-776.