KM-HG Lukket selektiv hogst er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver hogstformer som innebærer at det avvirkete arealet preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen, slik at en flersjiktet skogstruktur blir opprettholdt.
KM-HG Lukket selektiv hogst er en enkel korttidsmiljøfaktor med tre klasser som spesifiserer ulike lukkete hogstformer der enkelttrær eller små grupper av trær (> 1 daa) tas ut ved hver hogst. Selektive hogstformer karakteriseres ved at høstingen skjer enkelttrevis og at det alltid står trær igjen. Som følge av dette har bestandene stor dimensjonsspredning og er flersjiktet. Bestandet forynges gradvis. Kontinuerlig foryngelse resulterer i en fleraldret skog. For å opprettholde den kontinuerlige foryngelsen holdes bestandene nokså åpne. For å karakteriseres som en lukket hogst må det stå igjen minst 15 trær i øvre sjikt (det vil si såkalte ‘herskende eller medherskende trær’ – trær som på hogsttidspunktet var høyere enn 2/3 av bestandets overhøyde) per daa, og åpningene i bestandet må være mindre enn 2 daa. Skyggetålende treslag som gran er best egnet for lukket selektiv hogst fordi grana kan forynges i relativt tette bestander. Selektiv hogst i skog dominert av mer lyskrevende arter (for eksempel lauvtrær) forutsetter gruppevise selektive hogster.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi HS-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
KM-HS Lukket selektiv hogst blir benyttet på en mindre del av det produktive skogarealet. Ifølge Stokland et al. (2020) ble bledningshogst benyttet på 0,5 % av arealet i 2017 (tall fra Landsskogtakseringen), en nedgang fra 7,4 % i 2007. Da ble arealandelen av den produktive skogen som ble gjort gjenstand for bledningshogst anslått til 5,4 % for lauvskog, 16,3 % for furuskog og 3,0 % for granskog. I 2017 ble bledningshogst bare registrert i granskog. Dimensjonshogst og plukkhogst er selektive hogstformer som kjennetegnes av høsting uten fokus på bestandsstruktur eller foryngelsesforhold. Dimensjonshogst var den dominerende hogstformen fram til forrige århundreskifte (omkring år 1900) og plukkhogst dominerte fra omkring 1900 til andre verdenskrig.
KM-HS Lukket selektiv hogst er delt inn i fem basisklasser hvorav én (KM-HS_0) er en nullklasse for skogsmark uten tydlige spor etter lukket selektiv hogst og én er en samlekategori for uspesifiserte lukkete selektive hogstformer.
KM-HS Lukket selektiv hogst erstatter tre semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver av de to spesifiserte hogstformene (KM-HS_KA og KC) og inkluderer dessuten uspesifisert lukket selektiv hogst (KM-HS_KU). Mens de tre NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, er KM-HS beregnet på beskrivelse av et bestand som kjennetegnes av en gitt hogstform. KM-HS_KB dimensjonshogst er et nytt begrep i NiN 3. I NiN 2 ble denne hogstformen, som har stor historisk interesse, ikke spesifikt adressert.
Inndeling av lukkete hogster i to kategorier, ‘gradvise’ og ‘selektive’, er basert på følgende definisjoner: Gradvise hogster er hogster der ny foryngelse etableres gjennom stegvis avvirkning av bestandet, mens selektive hogster er hogster som er basert på definerte kriterier for trevalg, som utvikler eller opprettholder en flersjiktet skogstruktur.
Utfyllende informasjon om lukkete selektive hogstformer Lukkete selektive hogstformer var mer eller mindre enerådende fram til omkring andre verdenskrig. Fram til forrige århundreskifte dominerte dimensjonshogst (Storaunet og Rolstad 2015), som etter hvert som skogen ble mer og mer uthogd førte til rovdrift på skogressursene. I "plukkhogstperioden" mellom ca. 1900 og 1950 fikk skogskjøtsel en stadig viktigere rolle i skogbruket og mangfoldet av hogstformer i denne perioden omfattet nok også betydelige arealer med uspesifisert lukket selektiv hogst. Det var stor variasjon med hensyn til hvor stor andel av det stående volumet som ble tatt ut.
De siste årene har interessen for lukkete selektive hogstformer tatt seg opp igjen (Brunner et al. 2023). Brunner et al. (2023) inneholder definisjoner og beskrivelser av et stort spekter av lukkete hogstformer som i NiN 3 er inkludert i samleklassen for uspesifiserte lukkete selektive hogster..
Fjellskoghogst Begrepet ‘fjellskoghogst’ brukes om hogstformer i fjellnær skog som kan arte seg som sterk plukkhogst, med elementer av tynning, småflate-, frøtre- og skjermstillingshogst avhengig av klimatiske forhold og skogtilstand. Fjellskoghogst er en kombinert hogstform, der deler av bestandet avvirkes samtidig som det legges til rette for produksjon og foryngelse i et utsatt klima. Fjellskoghogst vil nok oftest kunne kategoriseres som (uspesifisert) lukket gradvis foryngelseshogst eller lukket selektiv hiogst (KM-HS).
SI
KM-HS Lukket selektiv hogst kan benyttes til å karakterisere hogstformen på et skogsmarksareal der det drives selektiv hogst.
Brunner A, Hanssen KH og Granhus A (2023) Selektive hogster – en kunnskapssammenstilling. Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning Fagrapport 88: 1-51.
Stokland JN, Eriksen R og Granhus A (2020) Tilstand og utvikling i skog 2002– 2017 for noen utvalgte miljøegenskaper. Norsk Institutt for Bioøkonomi Rapport 6: 133: 1-69.
Storaunet KO. og Rolstad E (2020) Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. ‒ Norsk Institutt for Bioøkonomi Rapport 6: 44: 1-37.