KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver hogstformer som innebærer stegvis avvirkning av grupper av trær.
KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst er en enkel korttidsmiljøfaktor med tre klasser som spesifiserer ulike lukkete hogstformer der små grupper av trær tas ut ved hver hogst og ny foryngelse etableres gjennom stegvis avvirkning av bestandet. På den måten opprettholder det avvirkete arealet et skogklima gjennom foryngelsesfasen. For å karakteriseres som en lukket hogst, må det stå igjen minst 15 trær i øvre sjikt (det vil si såkalte ‘herskende eller medherskende trær’ – trær som på hogsttidspunktet var høyere enn 2/3 av bestandets overhøyde) per daa, og åpningene i bestandet må være mindre enn 2 daa.
Inndeling
Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi HG-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel
KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst blir benyttet på en mindre del av det produktive skogarealet. Ifølge Stokland et al. (2020) ble denne hogstformen benyttet på 7,8 % av arealet i 2017 (tall fra Landsskogtakseringen), en nedgang fra 14,4 % i 2007. Lukket gradvis foryngelseshogst blir mye oftere benyttet i lauvskog (som først og fremst utgjøres av bjørkeskog) enn i barskog. Den av de tre spesifiserte lukkete hogstformene som oftest blir benyttet, er gruppehogst, fulgt av skjermstillingshogst og kanthogst.
KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst er delt inn i fem basisklasser hvorav én (KM-AS_0) er en nullklasse for skogsmark uten tydlige spor etter lukket gradvis foryngelseshogst og én er en samlekategori for uspesifiserte lukkete gradvise foryngelseshogster.
KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst erstatter fire semi-kvantitative variabler i NiN 2, én for hver av de tre spesifiserte hogstformene (KM-HG_KA,KB,KC) og uspesifisert lukket gradvis foryngelseshogst (KM-HG_KU). Mens de fire NiN 2-variablene adresserer andelen av et større areal som har vært gjenstand for en gitt hogstform, er KM-HG beregnet på beskrivelse av et bestand som kjennetegnes av en gitt hogstform.
Referanser Brunner et al. (2023) inneholder definisjoner og beskrivelser av ulike lukkete hogstformer. Utvalget av tre lukkete gradvise hogstformer som spesifiserte basisklasser av KM-HG følger Anonym (2011).
Inndeling av lukkete hogster i to kategorier, ‘gradvise’ og ‘selektive’, er basert på følgende definisjoner: Gradvise hogster er hogster der ny foryngelse etableres gjennom stegvis avvirkning av bestandet, mens selektive hogster er hogster som er basert på definerte kriterier for trevalg, som utvikler eller opprettholder en flersjiktet skogstruktur.
Fjellskoghogst Begrepet ‘fjellskoghogst’ brukes om hogstformer i fjellnær skog som kan arte seg som sterk plukkhogst, med elementer av tynning, småflate-, frøtre- og skjermstillingshogst avhengig av klimatiske forhold og skogtilstand. Fjellskoghogst er en kombinert hogstform, der deler av bestandet avvirkes samtidig som det legges til rette for produksjon og foryngelse i et utsatt klima. Fjellskoghogst vil nok oftest kunne kategoriseres som (uspesifisert) lukket gradvis foryngelseshogst eller lukket selektiv hiogst (KM-HS).
SI
KM-HG Lukket gradvis foryngelseshogst kan benyttes til å karakterisere hogstformen på et skogsmarsareal der det drives skogbruk.
Anonym (2011) Landsskogtakseringen feltinstruks 2011. Håndbok fra Skog og Landskap 2011: 1: 1-119.
Brunner A, Hanssen KH og Granhus A (2023) Selektive hogster – en kunnskapssammenstilling. Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning Fagrapport 88: 1-51.
Stokland JN, Eriksen R og Granhus A (2020) Tilstand og utvikling i skog 2002– 2017 for noen utvalgte miljøegenskaper. Norsk Institutt for Bioøkonomi Rapport 6: 133: 1-69.