Nåtidig skogbruksaktivitet

KM-AS

Skogbruksrelaterte egenskaper

KM-AS Nåtidig skogbruksaktivitet er en enkel korttidsmiljøfaktor som beskriver tiltak som blir utført som ledd i aktivt skogbruk.

KM-AS Nåtidig skogbruksaktivitet er en enkel korttidsmiljøvariabel med tre klasser som spesifiserer former for aktive tiltak utført som ledd i skogbruk (gjødsling og sprøyting) eller som tiltak mot forsuring og fiskedød (kalking). Variabelen er tilrettelagt for flervalgsasvkryssing, det vil si spesifisering av flere enn én klasse. Dermed kan den også brukes til å beskrive komplekse bruksregimer på skogsmark. Variabelen skal brukes til å beskrive nåtidig (aktuell) bruk (se "Bruk av variabelen" for utdypende forklaring).

Inndeling

Variabelspesifikk, ikke-ordnet faktorverdi AS-SI Variabelspesifikk trinndeling, ikke-ordnet faktorvariabel

KM-AS Nåtidig skogbruksaktivitet er delt inn i fire basisklasser hvorav én (KM-AS_0) er en nullklasse for skogsmark uten preg av aktive tiltak.

KM-AS Nåtidig skogbruksaktivitet er, som enkel miljøfaktor, en ny variabel i NiN 3.0. En av de tre klassene, KM-AS_KB kalking, inngår i NiN 2.3 som miljøvariabelen 7SB-KA.

Effekter av av terrengkalking på marka er undersøkt i felt og drøftet bl.a. av Aarrestad et al. (1999), Aarrestad & Bakkestuen (2001) og Brandrud et al. (2003). Effekter av gjødsling på skog er drøftet av Aarrestad et al. (2013) og Haugland et al. (2014).

SI

Variabelen er tilrettelagt for flervalg, det vil si at den kan brukes til å angi flere tiltak som sammen utgjør et komplekst bruksregime. Den skal brukes til å beskrive aktuell bruk, det vil si tiltak som antas å bli gjennomført regelmessig og som naturen bærer preg av på observasjonstidspunktet. Ettersom variabelen er en faktorvariabel, gir den bare mulighet for å registrere forekomst eller fravær av tiltakene. En klasse skal bare angis dersom det er klare holdepunkter (i artssammensetning eller i form av fysiske spor) for at tiltaket påvirker skogøkosystemet.

Aarrestad PA og Bakkestuen V (2001) Terrengkalkingsprosjektet. Terrengkalking for å avgifte surt overflatevann. Årsrapporter 1998 og 1999. Terrengkalking i Flekke-Guddalsvassdraget – effekter på vegetasjon og jord i 1999, ett år etter kalking. Direktoratet for Naturforvaltning Notat 2001: 1: 105-118.
Aarrestad PA. Bakkestuen V og Eilertsen O (1999) Terrengkalking i Flekke-Guddal, Sogn og Fjordane – undersøkelse av vegetasjon og jord før kalking. Norsk Institutt for Naturforskning Oppdragsmelding 600: 1-74.
Aarrestad PA, Bendiksen E, Bjerke JW, Brandrud TE, Hofgaard A, Rusch GM og Stabbetorp OE (2013) Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Norsk Institutt for Naturforskning Rapport 959: 1-69.
Brandrud TE, Bakkestuen V, Bendiksen E, Eilertsen O og Aarrestad PA (2003) Terrengkalking i Gjerstad, Aust-Agder. Effekter på skogsvegetasjon og sopp. Norsk Institutt for Naturforskning Fagrapport 75: 1-79.
Haugland H, Backer EB, Løbersli EM, Selboe, O-K, Gunnarsdottir H, Granhus A, Søgaard G, Hanssen KH, Terum T, Lileng J og Sørlie HA (2014) Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier. Miljødirektoratet Rapport M174: 1-143.