Kalkrik slåttemyr

NA-VK01 Slåttemyr omfatter jordvannsmyr som er preget av ekstensiv hevd i form av slått. Myrene ble jevnet ut i overflaten ved at tuer og busker og trær ble fjernet. Slåttemyrer er derfor karakterisert ved en jevn overflate, uten tuer, busker og trær. Vegetasjonen er dominert av graminider og urter, og moser i bunnsjiktet. Myrslått var vanlig i mange deler av landet i det tidligere jordbruket da det var vanlig å høste vinterfôr i utmark. Behovet for slått av myrer avtok imidlertid etter hvert som handelsgjødsel kom i vanlig bruk og vinterfôr kunne hentes på enklere vis. Rundt 1950 var myrslått på de fleste slåttemyrene opphørt. Slåttemyrer uten skjøtsel vil gradvis endres til NA-VA01 Åpen jordvannsmyr eventuelt også NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark. Hvor lang tid dette tar er lite kjent. For å skille mellom VK01 Slåttemyr og NA-VA01 Åpen jordvannsmyr må man vurdere om myra har fått en overflatestruktur som vurderes som naturlig dynamisk, om artssammensetningen har et stort nok innslag av små, konkurransesvake arter til at det grunn til å anta at systemet fortsatt er i endring og, dersom det er relevant, om det fortsatt pågår suksesjoner i tresjiktet. Se nærmere forklaring om skjøtsel, historikk og skille mot andre natursystemer under beskrivelse av hovedtypen. Slåttemyrer omfatter ikke myrer som er påvirket av tråkk fra husdyr på utmarksbeite. Mye husdyrtråkk påvirker fysiske myras struktur og den kan opphøre som torvproduserende system. Sterkt tråkkpåvirket myr inngår i NA-VA01 Åpen jordvannsmyr eller NA-VO01 Sterkt tråkkpreget våtmark eventuelt også VK01 Slåttemyr dersom tråkkpåvirkningen er liten.

Innholdet av mineralnæringsstoffer i myra er avhengig av innholdet i jordvannet som tilføres, som igjen er avhengig av innholdet i berggrunn og løsmasser. Produktiviteten i kalkrike slåttemyrer er høyere enn i kalkfattige slåttemyrer, men også kalkfattige myrer ble slått i områder der det var nødvendig for å skaffe nok vinterfôr. Denne kartleggingsenheten er knyttet til temmelig til ekstremt kalkrik mark. Artssammensetningen er preget av graminider og urter. Noen eksempler på arter som synes å være begunstiget av slått er småvokste arter som hårstarr Carex capillaris, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum og orkidéer som brudespore Gymnadenia conopsea. Bunnsjiktet er mosedominert med brunmoser og kalkrevende torvmoser Sphagnum. Eksempler er rosetorvmose Sphagnum warnstorfii og myrstjernemose Campylium stellatum. Innslag av arter som krever temmelig til ekstremt kalkrik mark skiller mot VK01-M005-02 Sterkt intermediær til litt kalkrik slåttemyr.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. Fargen i flyfoto er oftest gulbrun eller mørk grønn, avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur meget jevn, men gjengroing med kratt gir teksturvariasjon og ofte middelgrønn farge. Farge og tekstur varierer lite innen og mellom regioner. Kartleggingsenheten framstår som åpne områder med jevn struktur, og den kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten fantes opprinnelig spredt i hele landet, men med tyngdepunkt i indre og midtre deler av landet. Etter opphør av skjøtsel i kartleggingsenheten forekommer den nå kun som spredte forekomster på steder med svært kalkrik berggrunn.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VK01-M005-02. Den kan også forveksles med NA-VA01 Åpen jordvannsmyr. Den har også likhetstrekk med NA-VK02 Semi-naturlig våteng, som er et ikke-torvproduserende natursystem.