Permafrost-våtmark

Kartleggingsenheten omfatter ikke-torvdannende våtmark på permafrost med et tynt aktivt lag. Bare de øverste få desimeterne av marka tiner om sommeren. Enheten forekommer i flatt eller svakt hellende terreng, som er dårlig drenert fordi bakken er frosset. Smeltevannet renner derfor ikke unna og resultatet blir en vannmettet mark med vanntemperatur nær 0 °C. Permafrostvåtmark består av tette mosematter med spredte karplanter og det kan forekomme innslag av fastmarksarter. Den vanligste og mest dominerende karplantearten er tundragras Dupontia fisheri mens sumptjernmose Calliergon richardsonii er en vanlig og ofte dominerende moseart. Mosemattene kan minne om mykmatter eller fastmatter på myr eller ha tuepreg der avstanden til grunnvannet er større. Mosemattene går imidlertid rett over i vannmettet eller frossen mineraljord uten at det dannes et torvlag under. Kartleggingsenheten er bare kjent fra Svalbard.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes i flatt eller svakt hellende og dårlig drenert terreng på permafrost. Bunnsjiktet er mosedominert.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på Svalbard, der den har sin hovedforekomst i nedre del av de store, U-formete dalene på Svalbard (Reindalen, Adventdalen, Sassendalen).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten har også likhetstrekk med NA-VC03 Grunnkilde og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter kartleggingsenhetene V7-E-1 og V7-E-2.