Svært kalkfattig til svakt intermediær myr- og sumpskogsmark

Kartleggingsenheten er skogkledd myr og våt skogsmark som i tillegg til nedbør får tilført vann som har vært i kontakt med relativt kalkfattig jord. Den får derfor noe mineralnæring fra jordvannet, tilsvarende kalkinnhold LM-KA_abcd. Kartleggingsenheten forekommer i områder med kalkfattig til svakt intermediær mark, langs kanten av myrer og på fuktige flater, og i forsenkninger i skogsterreng. I høyereliggende og nedbørrike strøk finnes den også i hellende terreng.

Tresjiktet består oftest av gran Picea abies, men furu Pinus sylvestris er også vanlig særlig i de mest kalkfattige utformingene. Bjørk Betula pubescens og gråor Alnus incana kan forekomme, og på Sørlandet og Vestlandet kan også svartor Alnus glutinosa inngå i kalkfattig myr- og sumpskogsmark. Artssammensetningen består av relativt få arter av karplanter, hovedsakelig graminider, med innslag av lyngarter, som for eksempel dvergbjørk Betula nana og bærlyng (blåbær Vaccinium myrtillus, blokkebær Vaccinium uliginosum og tyttebær Vaccinium vitis-idaea). Arter med noe krav til mineralnæringsinnhold, som for eksempel gråstarr Carex canescens, stjernestarr Carex echinata, myrhatt Comarum palustre, skogsnelle Equisetum sylvaticum og myrfiol Viola palustris forekommer også. Bunnsjiktet domineres av sterkt torvproduserende torvmoser Sphagnum spp., for eksempel kratt-torvmose Sphagnum centrale, abelstorvmose Sphagnum divinum, grantorvmose Sphagnum girgensohnii, tvaretorvmose Sphagnum russowii, skartorvmose Sphagnum riparium og spriketorvmose Sphagnum squarrosum. Relativt tykke torvlag er vanlig, i motsetning til i mer kalkrik myr- og sumpskogsmark der torvmoser forekommer mer sparsomt og torvproduksjonen er moderat eller liten. Kalkrike myr- og sumpskoger har derfor tynnere torvlag og mørk "sumpjord", sammenlignet med kalkfattig myr – og sumpsskogsmark på tykkere torvmosetorv. Kartleggingsenheten har et større innslag av fastmarksarter sammenlignet med NA-VA01 Åpen jordvannsmyr med myrkantpreg (LM-MF_a).

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. På flyfoto fremstår typen ofte som områder med glissen skog i kanten av myrer eller i skogsterreng. Fargen i flyfoto styres av dominansforholdene i tresjiktet, oftest lys grønn når furu dominerer og middels grønn ved bjørkedominans, grågrønn ved mye vier. Variasjon i tresjiktet gir også opphav til variasjon i tekstur. Tuedannelse ofte synlig i åpne partier på flyfoto. Tekstur og farge varierer noe innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes spredt over hele landet opp til skoggrensa, men dekker ofte små arealer.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VB01-M020-02 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den kan også forveksles med NA-VF01 Nedbørsmyr-skogsmark og NA-VF02-M020-01 Intermediær til litt kalkrik innsjøstrandsumpskogsmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter basistrinn V2-E-1 i NiN 2.