Klart kalkrik kildesumpskogsmark, myr- og sumpskogsmark

Kartleggingsenheten er skogkledd myr og våt skogsmark som i tillegg til nedbør får tilført mineralnæring fra vann som har vært i kontakt med jord, tilsvarende kalkinnhold LM-KA_ghi temmelig til ekstremt kalkrik. Kartleggingsenheten forekommer derfor først og fremst i områder med klart kalkrik mark, langs kanten av myrer og på fuktige flater, i tilknytning til kilder og i forsenkninger i skogsterreng. I lavlandet dekker kartleggingsenheten små arealer, i høyereliggende og nedbørrike strøk kan den noe større arealer på grunn torv.

Dominansforholdene i tresjiktet varierer mye, også regionalt. Innenfor sitt utbredelsesområde dominerer ofte gran Picea abies, i lavlandet i Sør-Norge sammen med svartor Alnus glutinosa. Spredte løvtrær som bjørk Betula pubescens og gråor Alnus incana kan også forekomme, eller dominere utenfor grana og svartorens utbredelsesområder. Viere kan også inngå, blant annet storvier Salix myrsinifoliaog istervier Salix pentandra. Også edellauvtrær som for eksempel ask Fraxinus excelsior kan forekomme. Feltsjiktet er ofte høyvokst og domineres av urter. Bunnsjiktet er ofte dårlig utviklet, med spredte «brunmoser» og fagermose-arter. På klart kalkrik myr- og sumpskogsmark er torvproduksjonen lav på grunn av sparsomt eller manglende bunnsjikt der torvmoser mangler. Det resulterer i tynnere torvlag og svart "sumpjord". Artssammensetningen i kartleggingsenheten har et større innslag av fastmarksarter enn i NA-VA01 Åpen jordvannsmyr med myrkantpreg (LM-MF_a). Kartleggingsenheten inneholder mer kalkkrevende arter enn i VB01-M005-03 Sterkt intermediær til litt kalkrik kildesumpskogsmark, myr- og sumpskogsmark. Eksempler er blant annet langstarr Carex elongata, gulstarr Carex flava, hvitbladtistel Cirsium heterophyllum, sumphaukeskjegg Crepis paludosa, mjødurt Filipendula ulmaria, stortveblad Listera ovata og fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum. Flere av disse artene kan forekomme i VB01-M005-03 Sterkt intermediær til litt kalkrik kildesumpskogsmark, myr- og sumpskogsmark, men da mer spredt, enkeltvis og med lav dekning. Moser som blant annet sumpbroddmose Calliergonella cuspidata, rødmakkmose Scorpidium revolvens og gullmose Tomentypnum nitens har sin hovedtyngde langs kalkinnholdsgradienten i denne kartleggingsenheten.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. På flyfoto fremstår typen ofte som områder med glissen skog i kanten av myrer eller i skogsterreng. Fargen i flyfoto styres av dominansforholdene i tresjiktet; oftest lys grønn når furu dominerer og middels grønn ved bjørkedominans. Variasjon i tresjiktet gir også opphav til variasjon i tekstur. Tuedannelse ofte synlig i åpne partier på flyfoto. Tekstur og farge varierer noe innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten finnes spredt over hele landet opp til skoggrensa, men dekker ofte små arealer. Den er knyttet til områder med klart kalkrik mark.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VB01-M005-03. Den kan også forveksles med NA-VF02-M005-02 kalkrik innsjøstrandsumpskogsmark.