Kartleggingsenheten omfatter skogsmark på sterkt intermediær til litt kalkrik jordvannsmyr, som ikke får tilførsel av vann fra innsjø.
Kartleggingsenheten er skogkledd myr og våt skogsmark som i tillegg til nedbør får tilført mineralnæring fra vann som har vært i kontakt med jord, tilsvarende kalkinnhold LM-KA_ef sterkt intermediær til litt kalkrik. Kartleggingsenheten forekommer derfor først og fremst i områder med sterkt intermediær til litt kalkrik mark, langs kanten av myrer og på fuktige flater, i tilknytning til kilder og i forsenkninger i skogsterreng. I lavlandet dekker kartleggingsenheten små arealer, i høyereliggende og nedbørrike strøk kan den dekke betydelige arealer på grunn torv.
Innenfor sitt utbredelsesområde består tresjiktet oftest av gran Picea abies, men spredte løvtrær som bjørk Betula pubescens, gråor Alnus incana og svartor Alnus glutinosa kan også forekomme. Artssammensetningen i feltsjiktet domineres av graminider. Innslag av urter og vedvekster (vier-arter) er vanlig. Det er stort artsmang¬fold av moser, både torvmoser, og andre bladmoser. På litt kalkrik myr- og sumpskogsmark er torvproduksjonen moderat på grunn av relativt sparsomt med torvmoser i bunnsjiktet. Det resulterer i tynnere torvlag og mørk "sumpjord". Denne kartleggingsenheten står i den gradvise overgangen mellom mer kalkfattig myrskogsmark med typisk torvmosetorv og kalkrik sumpskogsmark med sumpjord. Artssammensetningen i kartleggingsenheten har et større innslag av fastmarksarter enn i NA-VA01 Åpen jordvannsmyr med myrkantpreg (LM-MF_a). Kartleggingsenheten inneholder mer kalkkrevende arter enn i VB01-M005-02 Litt kalkfattig til svakt intermediær kildesumpskogsmark, myr- og sumpskogsmark. Eksempler er blant annet bekkeblom Caltha palustris, nubbestarr Carex loliacea, mjødurt Filipendula ulmaria, krypsoleie Ranunculus repens, hestehov Tussilago farfara, kjempemose Pseudobryum cinclidioides og rosetorvmose Sphagnum warnstorfii. De mest kalkkrevende artene fra VB01-M005-04 mangler.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. På flyfoto fremstår typen ofte som områder med glissen skog i kanten av myrer eller i skogsterreng. Fargen i flyfoto styres av dominansforholdene i tresjiktet; oftest lys grønn når furu dominerer og middels grønn ved bjørkedominans. Variasjon i tresjiktet gir også opphav til variasjon i tekstur. Tuedannelse ofte synlig i åpne partier på flyfoto. Tekstur og farge varierer noe innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten finnes spredt over hele landet opp til skoggrensa, men dekker ofte små arealer. Den er knyttet til områder med intermediær til litt kalkrik mark.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VB01-M005-02 og VB01-M005-04. Den kan også forveksles med NA-VF02-M005-01 Intermediær til litt kalkrik innsjøstrandsumpskogsmark.
Kartleggingsenheten omfatter V2-C-2 i NiN 2.