Svært kalkfattig til svakt intermediær mykmatte til øvre tuenivå

Kartleggingsenheten omfatter åpen jordvannsmyr som får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er imidlertid lavt, og omfatter basistrinn LM-KA_abcd svært kalkfattig til svakt intermediær langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen består derfor av arter med små krav til kalkinnhold. Kartleggingsenheten er artsfattig, men skilles fra NA-VC01 Åpen nedbørsmyr ved forekomst av svake jordvannsindikatorer, det vil si arter som bare finnes på myr med tilførsel av jordvann. Mer kalkkrevende arter fra VA01-M020-02 Sterkt intermediær til litt kalkrikt mattenivå i myrkant til tuenivå mangler.

Langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet omfatter kartleggingsenheten hele variasjonen fra nedre mykmatte til øvre tuenivå (LM-TV_cdefghijk). Denne variabelen beskriver avstand til grunnvannsspeilet og varigheten av oversvømming i våte perioder. Tuene er forhøyninger på myra med størst avstand til grunnvannsspeilet. De er derfor tørrere enn de flate og lavereliggende fastmattene og mykmattene. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet i kartleggingsenheten er dominert av torvmoser Sphagnum.

Kartleggingsenheten omfatter både myrflater og myrkanter (LM-MF_abcd). Myrdeler med myrflatepreg forekommer oftest sentralt på større myrer, mens områder med myrkantpreg oftest finnes nær kanten til fastmark eller på små myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Myrflatearter er stort sett eksklusive myrarter, bortsett fra i oseaniske områder, der noen av dem kan forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjørneskjegg Trichophorum cespitosum. Typiske mykmattearter er myrflatearter. Mange myrkantarter går også i fastmark, men det finnes også typiske myrarter som er knyttet til myrkant, for eksempel gråstarr Carex canescens, stjernestarr Carex echinata og myrhatt Comarum palustre.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer først og fremst i flatt terreng eller i forsenkninger. Fargen varierer fra brun til mørkt grønn i flyfoto avhengig av når på året fotoet er tatt. Gress- eller torvmoseinnslag kan gi lysere partier. Oftest åpne områder med både jevn tekstur og tydelig tuestruktur. Kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i hele landet opp til lavalpin sone (BN-LA).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VA01-M020-02 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den kan også forveksles med NA-VC01 Åpen nedbørsmyr. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter V1-E-1 i NiN 2.