Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrkantpreg som får tilførsel av ekstremt kalkrikt jordvann. Den omfatter tuene, som er de delene av myra som har størst avstand til grunnvannsspeilet og derfor er tørrere enn fastmatter og mykmatter.
Kartleggingsenheten omfatter åpen myr som får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er høyere enn i VA01-M005-07, og omfatter basistrinn LM-KA_i ekstremt kalkrik langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen inneholder arter med høye krav til kalkinnhold i tillegg til arter fra mer kalkfattige enheter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kartleggingsenheter med lavere kalkinnhold, og skilles fra disse ved innslag av arter med høyere krav til kalkinnhold enn blant annet NA-VA01-M005-07.
Langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet omfatter kartleggingsenheten mykmatte (LM-TV_cd), nedre fastmatte (LM-TV_ef) og øvre fastmatte (LM-TV_gh). Denne variabelen beskriver avstand til grunnvannsspeilet og varigheten av oversvømming i våte perioder. Fastmatter og mykmatter ligger lavere enn tuene og er derfor våtere. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. I bunnsjiktet i kartleggingsenheten inngår kalkkrevende bladmoser. Noen kalkkrevende torvmoser Sphagnum kan også inngå, blant annet rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, men torvmosedekningen avtar etter hvert som myrene tilføres kalkrikt vann.
Kartleggingsenheten omfatter myr med myrkantpreg, det vil si basistrinn LM-MF_ab sterkt og svakt myrkantpreg. Myrdeler med myrkantpreg forekommer oftest nær kanten til fastmark eller på små myrer, mens myrflatepreg oftest finnes sentralt på større myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Mange myrkantarter går også i fastmark, men det finnes også typiske myrarter som er knyttet til myrkant, som for eksempel gråstarr Carex canescens, stjernestarr Carex echinata og myrhatt Comarum palustre. Merk at i oseaniske områder, der det er svært fuktig, kan enkelte myrflatearter også forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum. Fordi den økologiske likheten med fastmark øker fra mykmatte til tuenivå i myr, har tuene gjennomgående sterkere innslag av fastmarksarter enn mykmattene. Myrkantarter, som for eksempel bærlyng Vaccinium spp., dvergbjørk Betula nana og vier Salix spp., forekommer også på fastmarksskogsmark og i fjellhei. Typiske mykmattearter er myrflatearter.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkninger, i høyereliggende strøk gjerne i hellende terreng. Fargen i flyfoto er oftest middels grønn. Jevn tekstur som varierer med innslaget av busker og trær. Tekstur og farge varierer noe innen regioner. Ved kysten og opp mot fjellet kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder på flyfoto.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer i lavlandet som små, oppsplittede arealer. Mer vanlig i høyereliggende strøk, Trøndelag og Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-16, VA01-M005-18 og VA01-M005-09. Den kan også forveksles med NA-VC04 Våt- og kildesnøleie, som preges av langvarig snødekke, men begge typene forekommer i fjellet. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg. Enheten kan også ha likhetstrekk med NA-VC02 Torvmarkskilde og NA-VK01 Slåttemyr. Suksesjonshastighet i tidligere slåttemyr mot Åpen jordvannsmyr er ukjent. Vurderinger av om ettersuksesjonsstadiet er nådd må baseres på overflatestruktur og artssammensetning (se utdypende forklaring under hovedtypen).
Kartleggingsenheten omfatter grunntypen V1-28 i NiN 2. Det er deler av V1-C-8 med basistrinn LM-TV_cdefgh langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet og basistrinn LM-KA_i langs miljøvariabelen LM-KA.