Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrkantpreg, som får tilførsel av litt kalkfattig eller svakt intermediært jordvann. Den omfatter tuene, som er de delene av myra som har størst avstand til grunnvannsspeilet og derfor er tørrere enn fastmatter og mykmatter.
Kartleggingsenheten omfatter tuevegetasjon i åpen myrflate. Den får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er imidlertid nokså lavt, og omfatter basistrinn LM-KA_cd litt kalkfattig eller svakt intermediær langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen består derfor av arter med nokså små krav til kalkinnhold. Kartleggingsenheten er artsfattig, men skilles fra NA-VC01 Åpen nedbørsmyr ved forekomst av svake jordvannsindikatorer, arter som bare finnes på myr med tilførsel av jordvann. Det er også innslag av arter med noe høyere krav til kalkinnhold enn NA-VA01-M005-11.
Kartleggingsenheten omfatter tuer, som er forhøyninger på myra med størst avstand til grunnvannsspeilet. Tuene er derfor tørrere enn de flate og lavereliggende fastmattene og mykmattene. Tuene omfatter basistrinn TV_ijk langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet er dominert av torvmoser Sphagnum, men også andre moser og spredte lav kan forekomme på de tørreste tuene.
Kartleggingsenheten omfatter myr med myrkantpreg, det vil si basistrinn LM-MF_ab sterkt og svakt myrkantpreg. Myrdeler med myrkantpreg forekommer oftest nær kanten til fastmark eller på små myrer, mens myrflatepreg oftest finnes sentralt på større myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Mange myrkantarter går også i fastmark, men det finnes også typiske myrarter som er knyttet til myrkant, som for eksempel gråstarr Carex canescens, stjernestarr Carex echinata og myrhatt Comarum palustre. Merk at i oseaniske områder, der det er svært fuktig, kan enkelte myrflatearter også forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum. Fordi den økologiske likheten med fastmark øker fra mykmatte til tuenivå i myr, har tuene gjennomgående sterkere innslag av fastmarksarter enn mykmattene. Myrkantarter, som for eksempel bærlyng Vaccinium spp., dvergbjørk Betula nana og vier Salix spp., forekommer også på fastmarksskogsmark og i fjellhei. Typiske mykmattearter er myrflatearter.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger, gjerne som lagg til høymyr. Fargen i flyfoto er ofte mørkt grønn til mørkt brun, men gress- eller torvmose-innslag kan gi lysere partier. Kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet. Åpne områder har tuestruktur, og tekstur og farge varierer lite innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten er vanlig i hele landet opp til lavalpin sone (BN-LA).
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-11, VA01-M005-12, VA01-M005-15 og VA01-M005-04. Den kan også forveksles med NA-VC01 Åpen nedbørsmyr. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg.
Kartleggingsenheten omfatter grunntypen V1-24 i NiN 2. Det er deler av V1-C-6 med basistrinn LM-TV_ijk langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet.