Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrkantpreg, som får tilførsel av svært eller temmelig kalkfattig jordvann. Den omfatter tuene, som er de delene av myra som har størst avstand til grunnvannsspeilet og derfor er tørrere enn fastmatter og mykmatter.
Kartleggingsenheten omfatter tuevegetasjon i åpen myrflate. Den får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er imidlertid lavt, og omfatter basistrinn LM-KA_ab svært eller temmelig kalkfattig langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen består derfor av arter med små krav til kalkinnhold. Kartleggingsenheten er artsfattig, men skilles fra NA-VC01 Åpen nedbørsmyr ved forekomst av svake jordvannsindikatorer, arter som bare finnes på myr med tilførsel av jordvann.
Kartleggingsenheten omfatter tuer, som er forhøyninger på myra med størst avstand til grunnvannsspeilet. Tuene er derfor tørrere enn de flate og lavereliggende fastmattene og mykmattene. Tuene omfatter basistrinn TV_ijk langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet er dominert av torvmoser Sphagnum, men også andre moser og spredte lav kan forekomme på de tørreste tuene.
Kartleggingsenheten omfatter myr med myrkantpreg, det vil si basistrinn LM-MF_ab sterkt og svakt myrkantpreg. Myrdeler med myrkantpreg forekommer oftest nær kanten til fastmark eller på små myrer, mens myrflatepreg oftest finnes sentralt på større myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Mange myrkantarter går også i fastmark, men det finnes også typiske myrarter som er knyttet til myrkant, som for eksempel gråstarr Carex canescens, stjernestarr Carex echinata og myrhatt Comarum palustre. Merk at i oseaniske områder, der det er svært fuktig, kan enkelte myrflatearter også forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum. Fordi den økologiske likheten med fastmark øker fra mykmatte til tuenivå i myr, har tuene gjennomgående sterkere innslag av fastmarksarter enn mykmattene.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer først og fremst i flatt terreng eller i forsenkninger. Den omfatter åpne områder, ofte med tydelig tuestruktur. Farge i flyfoto er ofte mørkt grønn til mørkt brun, men gress- eller torvmoseinnslag kan gi lysere partier. I blant vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer i hele landet opp til lavalpin sone (BN-LA).
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-10, VA01-M005-13 og VA01-M005-02. Den kan også forveksles med NA-VC01 Åpen nedbørsmyr. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg.
Kartleggingsenheten omfatter grunntypen V1-22 i NiN 2. Det er deler av V1-C-5 med basistrinn LM-TV_ijk langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet.