Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrflatepreg som får tilførsel av ekstremt kalkrikt jordvann. Den omfatter tuene, som er de delene av myra som har størst avstand til grunnvannsspeilet og derfor er tørrere enn fastmatter og mykmatter.
Kartleggingsenheten omfatter åpen myr som får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er høyere enn i VA01-M005-07, og omfatter basistrinn LM-KA_i ekstremt kalkrik langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen inneholder arter med høye krav til kalkinnhold i tillegg til arter fra mer kalkfattige enheter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kartleggingsenheter med lavere kalkinnhold, og skilles fra disse ved innslag av arter med høyere krav til kalkinnhold enn blant annet NA-VA01-M005-07.
Langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet omfatter kartleggingsenheten mykmatte (LM-TV_cd), nedre fastmatte (LM-TV_ef) og øvre fastmatte (LM-TV_gh). Denne variabelen beskriver avstand til grunnvannsspeilet og varigheten av oversvømming i våte perioder. Fastmatter og mykmatter ligger lavere enn tuene og er derfor våtere. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet i kartleggingsenheten er preget av kalkkrevende bladmoser, ofte kalt brunmoser. Noen kalkkrevende torvmoser Sphagnum kan også inngå, blant annet rosetorvmose Sphagnum warnstorfii, men torvmosedekningen avtar etter hvert som myrene tilføres kalkrikt vann.
Kartleggingsenheten omfatter myr med myrflatepreg, det vil si basistrinn LM-MF_cd svakt og sterkt myrflatepreg. Myrdeler med myrflatepreg forekommer oftest sentralt på større myrer, mens områder med myrkantpreg oftest finnes nær kanten til fastmark eller på små myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Myrflatearter er stort sett eksklusive myrarter, bortsett fra i oseaniske områder, der noen av dem kan forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum. Typiske mykmattearter er myrflatearter.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkninger, i høyereliggende strøk, gjerne i hellende terreng. Farge i flyfoto varierer fra brun til mørkt grønn avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur oftest jevn, men grunnlendte partier kan ha ujevn tekstur. Ved kysten og mot fjellet iblant vanskelig å skille fra andre åpne områder på flyfoto. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer i lavlandet som små, oppsplittede arealer. Mer vanlig i høyereliggende strøk, Trøndelag og Nord-Norge.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-07, VA01-M005-08 og VA01-M005-17. Den kan også forveksles med NA-VC04 Våt- og kildesnøleie, som preges av langvarig snødekke, men begge typene forekommer i fjellet. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg. Enheten kan også ha likhetstrekk med NA-VC02 Torvmarkskilde og NA-VK01 Slåttemyr. Suksesjonshastighet i tidligere slåttemyr mot Åpen jordvannsmyr er ukjent. Vurderinger av om ettersuksesjonsstadiet er nådd må baseres på overflatestruktur og artssammensetning (se utdypende forklaring under hovedtypen).
Kartleggingsenheten omfatter grunntypene V1-17, V1-18 og V1-19 i NiN 2. Det er deler av V1-C-4 med basistrinn LM-TV_cdefgh langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet og basistrinn LM-KA_i langs miljøvariabelen LM-KA.