Temmelig til ekstremt kalkrikt nedre tuenivå

map VA01-M005-08

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrflatepreg som får tilførsel av temmelig til ekstremt kalkrikt jordvann. Den omfatter åpne myrflater med fastmatte og mykmatte, det vil si de delene av myra som er nedenfor tuene, og som har kortere avstand til grunnvannsspeilet og derfor er våtere enn tuene.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter tuevegetasjon i åpen myrflate. Den får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er høyere enn i VA01-M005-06, og omfatter basistrinn LM-KA_ghi temmelig til ekstremt kalkrik langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen inneholder arter med høye krav til kalkinnhold i tillegg til arter fra mer kalkfattige enheter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kartleggingsenheter med lavere kalkinnhold, og skilles fra disse ved innslag av arter med høyere krav til kalkinnhold enn blant annet NA-VA01-M005-06.

Kartleggingsenheten omfatter tuer, som er forhøyninger på myra med størst avstand til grunnvannsspeilet. Tuene er derfor tørrere enn de flate og lavereliggende fastmattene og mykmattene. Tuene omfatter basistrinn TV_ij langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet kan ha innslag av kalkkrevende bladmoser, såkalte brunmoser, i tillegg til noen torvmoser Sphagnum, for eksempel rosetorvmose Sphagnum warnstorfii.

Kartleggingsenheten består av myr med myrflatepreg, det vil si basistrinn LM-MF_cd svakt og sterkt myrflatepreg. Myrdeler med myrflatepreg forekommer oftest sentralt på større myrer, mens områder med myrkantpreg oftest finnes nær kanten til fastmark eller på små myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Myrflatearter er stort sett eksklusive myrarter, bortsett fra i oseaniske områder, der noen av dem kan forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkninger, i høyereliggende strøk, gjerne i hellende terreng. Farge i flyfoto varierer fra brun til mørkt grønn avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur oftest med tydelig tuestruktur. Ved kysten og mot fjellet iblant vanskelig å skille fra andre åpne områder på flyfoto. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten forekommer i lavlandet som små, oppsplittede arealer. I høyereliggende strøk finnes større forekomster.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-06, VA01-M005-07, VA01-M005-09 og VA01-M005-18. Den kan også forveksles med NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark, som skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg.

Kartleggingsenheten omfatter grunntypen V1-20 i NiN 2. Det er deler av V1-C-4 med basistrinn LM-TV_ij langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet og basistrinn LM-KA_gh langs miljøvariabelen LM-KA.