Kartleggingsenheten omfatter åpen myr med myrflatepreg som får tilførsel av sterkt intermediært eller litt kalkrikt jordvann. Den omfatter åpne myrflater med fastmatte og mykmatte, det vil si de delene av myra som er nedenfor tuene, og som har kortere avstand til grunnvannsspeilet og derfor er våtere enn tuene.
Kartleggingsenheten omfatter åpen myr som får tilførsel av grunnvann som har vært i kontakt med fastmark. Mineralnæringsinnholdet er høyere enn i VA01-M005-03, og omfatter basistrinn LM-KA_ef sterkt intermediær eller litt kalkrik langs miljøvariabelen LM-KA Kalkinnhold. Vegetasjonen inneholder arter med høyere krav til kalkinnhold i tillegg til arter fra mer kalkfattige enheter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kartleggingsenheter med lavere kalkinnhold, og skilles fra disse ved innslag av arter med noe høyere krav til kalkinnhold enn NA-VA01-M005-03.
Langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet omfatter kartleggingsenheten mykmatte (LM-TV_cd), nedre fastmatte (LM-TV_ef) og øvre fastmatte (LM-TV_gh). Denne variabelen beskriver avstand til grunnvannsspeilet og varigheten av oversvømming i våte perioder. Fastmatter og mykmatter ligger lavere enn tuene og er derfor våtere. Røsslyng Calluna vulgaris markerer grensa mellom tue og øvre fastmatte. Bunnsjiktet i kartleggingsenheten er preget av torvmoser Sphagnum, men det forekommer også mer kalkkrevende bladmoser.
Kartleggingsenheten omfatter myr med myrflatepreg, det vil si basistrinn LM-MF_cd svakt og sterkt myrflatepreg. Myrdeler med myrflatepreg forekommer oftest sentralt på større myrer, mens områder med myrkantpreg oftest finnes nær kanten til fastmark eller på små myrer. Merk at det ikke nødvendigvis alltid er slik, det finnes myr med myrkantpreg også på sentrale myrdeler. Myrflatearter er stort sett eksklusive myrarter, bortsett fra i oseaniske områder, der noen av dem kan forekomme på fuktig fastmark, for eksempel rome Narthecium ossifragum og bjønnskjegg Trichophorum cespitosum. Typiske mykmattearter er myrflatearter.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkninger i høyereliggende områder også i slake helninger. Fargen i flyfoto varierer fra brun til mørkt grønn avhengig av når på året fotoet er tatt. Oftest åpne områder med jevn tekstur. Ved kysten og opp mot fjellet kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder på flyfoto. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer spredt i hele landet opp til lavalpin sone (BN-LA). Den dekker nokså små arealer i lavlandet, men har større areal i høyereliggende områder.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VA01-M005-03, VA01-M005-06, VA01-M005-07 og VA01-M005-14. Den kan også forveksles med NA-VC04 Våt- og kildesnøleie, som preges av langvarig snødekke, men begge typene forekommer i fjellet. NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark skilles fra NA-VA01 Åpen jordvannsmyr ved dekning av tresjikt og skogsmarkspreg. Enheten kan også ha likhetstrekk med NA-VC02 Torvmarkskilde og NA-VK01 Slåttemyr. Suksesjonshastighet i tidligere slåttemyr mot Åpen jordvannsmyr er ukjent. Vurderinger av om ettersuksesjonsstadiet er nådd må baseres på overflatestruktur og artssammensetning (se utdypende forklaring under hovedtypen).
Kartleggingsenheten omfatter grunntypene V1-10, V1-11 og V1-12 i NiN 2. Det er deler av V1-C-3 med basistrinn LM-TV_cdefgh langs miljøvariabelen LM-TV Tørrleggingsvarighet.