Naturkompleksenheten omfatter sanddominerte områder som er preget av vindpåvirkning, tilførsel av flyvesand og variasjon fra ustabilt til stabilisert sandsubstrat.
Det typiske sanddynekomplekset er en sanddynedominert, moderat eksponert strand langs kysten. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype, som de fleste steder utgjør størstedelen av arealet, er sanddynemark (NA-TE01). Innenfor sanddynemarka, der sanda er mer eller mindre stabilisert, finnes oftest dyneskogsmark (grunntype TF02-2) i kompleksenhetens assosierte natursystem-hovedtype, NA-TF02 Sand- og dyneskogsmark. I tillegg inneholder sanddynekompleksene langs kysten den andre assosierte natursystem-hovedtypen, NA-TC03 Løsmasse-strand, som inneholder to grunntyper (TC03-04:05) for ustabilt, sanddominert substrat i og like ovenfor fjærebeltet. Den definerende lokale komplese miljøgradienten, LM-SS Sandstabilisering, beskriver variasjonen fra den ustabile flyvesanda omkring flomålet (LM-SS_a Naken flyvesand) gjennom alle beltene som definerer ulike grunntyper av sanddynemark (bl.a. hvite, grå og brune dyner), til siste trinn før sanda er helt stabilisert (LM-SS_j Tresatt dyne). Kompleksenheten omfatter hele denne variasjonsbredden. Utspringsområdet er vanligvis store sandbanker på havbunnen rett utenfor sandstranda (LM-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn og LM-MA04 Fjærebelte-sedimentbunn, eventuelt også NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn), som tilhører kompleksenheten når de inngår i et sammenhengende område med sanddomninert substrat. Sjeldne utforminger av sanddynekompleks finnes langs enkelte store elver, f.eks. Tanaelvas nedre løp, med sanddominerte grunntyper av åpen flomfastmark (NA-TE03) og elvesedimentbunn (NA-OA02) som utspringsområde. En annen, svært sjelden utforming forekommer i tilknytning til sandskred (NA-TE02 Aktiv skredmark, grunntyper for sandskred) langs elver, f.eks. der Folla (Folldal, Hedmark) skjærer gjennom store bresjøavsetniger.
Typiske eksempler på kystutforminger av sanddynekompleks er Listastrendene (Farsund, Vest-Agder), Jærstrendene (som strekker seg gjennom mange kommuner i Rogaland), Åkrasanden (Karmøy, Rogaland) og sanddyneområdene langs vestkysten av Andøya (Andøy, Nordland).
Sanddynekompleks finnes på moderat eksponerte steder langs hele kysten, der pålandsvind og store sandbanker på havbunnen sørger for en jevn tilførsel av flyvesand som opprettholder et kompleks av naturtyper med varierende grad av sandstabilisering. Typiske utforminger med tilknyttet dyneskogsmark finnes langs elver og i tilknytning til sandskred. Begge disse er svært sjeldne i Norge (se eksempler).
Det er betydelige forskjeller mellom kyst- og innlandsutformingene av sanddynekompleks (se beskrivelsen av kompleksenheten).
Definerende lokal kompleks miljøgradient (dLKMg) for NK-E01 Sanddynekompleks er LM-SS Sandstabilisering. Naturkompleksenhetens definerende natursystemhovedtype (dNS-HT) er NA-TE01 Sanddynemark. Den har to assosierte natursystemhovedtyper: NA-TF02 Sand- og dyneskogsmark (hvor grunntypen TF02-2 Dyneskogsmark er relevant for kompleksenheten) og NA-TC03 Løsmassestrand. Sistnevnte inngår alltid i kystutforminger av kompleksenheten.
Kystutforminger med løsmassestrand og sanddynemark, men uten dyneskogsmark tilfredsstiller definisjonen av NK-E01, mens innlandsutforminger må inneholde dyneskogsmark for å kvalifisere som naturkompleks.
4 – god