Hovedtypen omfatter vannmasser i innsjøer hvor arter som har strukturerende effekter på økosystemet, for eksempel fisk, enten har blitt satt ut eller fjernet.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Kjosdammen i Lier kommune med innsjø-vannmasser preget av introduksjon av karpe *Cyprinus carpio*, og bortfall av småsalamander *Lissotriton vulgaris* og storsalamander *Triturus cristatus*. Reistad, Lier, Buskerud.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Introdusert karpe *Cyprinus carpio* i Kjosdammen i Lier kommune. Reistad, Lier, Buskerud.
NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer omfatter innsjø-vannmasseøkosystemer som gjennomgår strukturelle endringer som følge av introduksjon eller lokal utryddelse av arter. Introduksjon eller tap av en art i en innsjø kan føre til et stort spekter av endringer, avhengig av egenskapene til de(n) strukturerende organismen(e). Effektene av spredning av fiskearter til nye lokaliteter vil ofte avhenge av om den introduserte arten er en predator, enten på andre fiskearter eller på virvelløse dyr og andre organismer lengre ned i næringskjedene. Den introduserte fiskearten kan påvirke andre fiskearter gjennom predasjon eller konkurranse, og bestandene av byttedyr kan bli utsatt for økt eller mer selektiv predasjon, som i ekstreme tilfeller kan føre til at arter blir utryddet i innsjøen, tjernet eller dammen. Et eksempel på dette er at både stor- og småsalamander ofte blir utryddet når fisk settes ut i en dam hvor salamanderne yngler. Det skyldes at introduksjonen av fisk predaterer på salamanderlarvene. En viktig effekt av introduksjon av fisk er at strømmen av energi og næringsstoffer i økosystemet endres. Fisk som spiser dyreplankton selekterer de største planktonartene og -individene, dvs. at de store planktonindividene spises først. Nedbeiting av store arter av krepsdyrplankton fører oftest til redusert beiting på planktonalger, og dermed større algemengder i vannmassene. I mange tilfeller fører dette også til økt fosforinnhold i vannmassene og redusert lysgjennomtrengning (siktedyp). Innsjøvannmassene regnes som strukturelt endret på grunn av introduksjon eller bortfall av organismer inntil en ny dynamisk likevekt har inntrådt. For vannmassesystemer finner dette vanligvis sted i løpet av en 20-årsperiode etter at introduksjonen eller bortfallet av den strukturerende organismen fant sted. Svært mange innsjøer i Norge har fått introdusert nye fiskearter. Dersom introduksjonene fant sted for over 20 år siden, og det ikke er klare indikasjoner på ikke-likevekt i vannmasseøkosystemet, skal disse vannmassene ikke lenger tilordnes NA-FM03.
NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer kan forekomme i alle typer innsjøer og elver, men er vanligst i områder med stor menneskeaktivitet, for eksempel tett bosetting. Vannmassesystemet skal tilordnes NA-FM03 inntil en ny og stabil situasjon har oppstått. Det skjer vanligvis i løpet av 20–25 år. For enkelte organismer, f.eks. Gyrodactylus salaris, som fører til en vedvarende ustabilitet i økosystemet, vil vannmassen forbli endret inntil den innførte organismen er utryddet.
For denne hovedtypen kan to variabler, en miljøvariabel (oLKM) og en variabel for naturgitte strukturerende og funksjonelle artsgrupper (oSA), benyttes til å beskrive variasjonen innenfor de to grunntypene i større detalj: LM-BM Biologisk menneskepåvirkning av vann-natur kan brukes til å beskrive hvilken organismegruppe som er introdusert. SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet kan brukes til å beskrive hvilke fiskearter som er introdusert eller som har blitt borte.
NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer kan potensielt forveksles med alle typer vannmasser, men skilles fra andre vannmassesystemener på grunnlag av informasjon om hvor lang tid som har gått siden den strukturerende organismen ble introdukert eller fjernet, og en vurdering av om det er oppnådd en ny stabilitet i økosystemet.
NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer omfatter vannmassesystemer i innsjøer som har fått introdusert eller fjernet organismer med strukturerende effekt på økosystemet. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt prosessunderkategori-kriterium som sier at sterkt endrete vannmassesystemer som er betinget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer skal utgjøre en egen hovedtype.
NA-FM03 Innsjø-vannmassesystemer preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer er delt inn i to grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l).
Denne enheten er uendret og tilsvarer F11 Innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer i NiN versjon 2.3.
Det finnes en del dokumentasjon av denne hovedtypen gjennom kartlegging og overvåking av noen få organismer.
Tilleggsinformasjon om introduksjon av fisk En annen mulig effekt ved introduksjon av fisk, er økt eutrofiering. Fisk som spiser bunndyr og detritus fra sedimentene eller som spiser planter avgir næringssalter til vannmassene i form av ekskrementer. I tillegg kan næringssalter i sedimentene bli frigjort ved at sedimentene rotes opp når fisken søker næring. Sammen med tilførselen av næringssalter fra nedbørfeltet, bidrar dette til gjødsling av vannmassene. Slik gjødsling fører til økning i algeproduksjonen og kan ha kaskadeeffekter på næringskjedene. '-Følgeeffekter av introduserte arter I tillegg til den direkte effekten av introduksjon av en art, kan parasitter eller sykdomsfremkallende organismer som denne arten er bærer av, ha strukturerende effekter på økosystemet. Eksempler på dette er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kan utrydde bestander av laks, og eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som fremkaller krepsepest og utrydder edelkreps.