Grottesjø-vannmassesystemer

NA-FC02 Grottesjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i stillestående eller svært saktefyltende vann (lentiske systemer) i grotter. I motsetning til de normale innsjø-vannmassehovedtypene (NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer, NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer, NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer og NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer), har ikke NA-FC02 Grotte-vannmassesystemer en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Vannmasser i grotter inneholder, i tillegg til bakterier og sopp, en svært artsfattig fauna. De fleste grottene i Norge er gravd ut av bekker og elver, og inneholder derfor oftest rennende vann, med små kulper. Vann løser opp kalk, og løser over tid opp kalkstein på sin vei til havet. Denne kjemiske forvitringen starter i sprekker som kan utvides og utvikles til store og komplekse systemer. Det finnes aktive og inaktive (fossile) grotter. De aktive grottene har stadig gjennomstrømning av vann, mens de inaktive grottene danner dryppstein og andre kalkgrotte-assosierte landformer. Det finnes også grotter med underjordiske elveløp som har annet opphav, gjerne dannet i forbindelse med sprekker i berggrunnen. Dyrelivet i grotter er relativt dårlig kartlagt i Norge, spesielt gjelder dette arter som lever i bekker og dammer i grottene. Grotter har ikke egen primærproduksjon. I deler av verden der evolusjonen har fått pågå uavbrutt i millioner av år, finnes arter som er tilpasset et liv i mørke. I Norge er få arter i stand til å leve permanent i grotter. Bakterier er vanlige i grotter.