Bresjø-vannmassesystemer

NA-FC01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter vannmassesystemer i bresjøer og leirpåvirkede innsjøer.

NA-FC01 Bresjøsjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i bresjøer, som hovedsakelig er fylt med smeltevann fra isbreer og ofte har en grå eller grønnaktig farge på grunn av suspendert (oppslammet), knust stein (steinmel). Fargen varierer fra grågrønn til grå avhengig av konsentrasjonen av finstoff i vannet. Høyere innhold av finsubstrat gjør vannet gråere. Vannmasser med høy turbiditet på grunn av suspenderte leirpartikler får også en grå farge. Turbiditeten i bresjøer øker med økende bresmelting, øker derfor utover sommeren og når sin høyeste verdi i september. I mange bresjøer er da mengden suspendert stoff over 10 mg STS/l. Bresjøer forekommer i tilknytning til breer. Smeltevannet gir opphav til vannmasser med lav temperatur. Til tross for at lufttemperaturen øker, kan temperaturen i en bresjø synke utover sommeren fordi økt nedsmelting av breen gjør at det tilføres så mye kaldt vann at det mer enn oppveier den lokale oppvarmingen av vannmassene i sjøen. Høyt innhold av suspendert materiale resulterer i svært lavt siktedyp. Turbide vannmasser har derfor lav planteproduksjon og lavt biologisk mangfold. Også bunnfaunaen er oftest artsfattig. "Leirsjøer" har ofte svært varierende turbiditet gjennom sommerhalvåret, avhengig av siste dagers nedbør. Nedbør fører til økt vannføring, økt erosjon av bunnsedimentene, større mengder suspendert finmateriale og økt turbiditet. Lengre, tørre perioder har den motsatte effekten; redusert vannføring gjør at mye av finstoffet sedimenteres. Da kan vannet i typiske leirpåvirkede innsjøer og dammer kan bli relativt klart. Under kraftige flommer kan innsjøer få svært høy turbiditet. Disse episodene vil imidlertid være av relativt kort varighet og skal derfor ikke hensyntas ved vurdering av tilordning til denne vannmsassesystem-typen. "Leirsjøer" har gjerne litt høyere artsmangfold enn bresjøene på grunn av lengre perioder med noe lavere turbiditet og varmere vann, som gir gunstigere forhold for planteproduksjon og fauna.

Hovedtypen NA-FC01 Bresjø-vannmassesystemer er definert av høyt innhold av suspendert (oppslammet) materiale i vannet, det vil si over 5 mg STS/l. Det svarer til LM-TU Turbiditet, basistrinn LM-TU_b. Hovedtypen NA-FC01 omfatter også små lavlandsjøer med nedbørfelt i leire.

NA-FC01 Bresjø-vannmassesystemer finnes i vassdrag som har isbreer i nedbørfeltet, først og fremst i fjellområdene i Norge og på Svalbard. Hovedtypen omfatter også "leirsjøer", det vil si sjøer i vassdrag dominert av marine leiravsetninger. "Leirsjøer" finnes under marin grense. Høyest marin grense i Norge, og størst areal under marin grense, finner vi på Sørøstlandet. Der er også "leirsjøer" vanligst.

NA-FC01 Bresjø-vannmassesystemer er delt i tre grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor to miljøvariabler: LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efgh 4–20 mg Ca/l). LM-TU Turbiditet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: turbid (LM-TU_bc, STS < 20 mg/l) og svært turbid (TU_y, STS > 20 mg/l).

NA-FC01 Bresjø-vannmassesystemer kan i utgangspunktet forveksles med alle typer innsjøvannmasser som er turbide. Grensa for NA-FC01 trekkes ved en turbiditet på 5 mg STS/l. Det er viktig at måling av turbiditet skjer over en sesong, i lengre perioder med relativt stabil turbiditet.

Denne enheten er uendret og tilsvarer F5 Turbide vannmasser i NiN versjon 2.3