Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer

NA-FA01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter vannmassesystemer i store og relativt dype innsjøer uten fisk, der det er etablert et sprangsjikt sommerstid.

NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med lang oppholdstid og forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton, men uten fisk. Fullsirkulerende vannmasser betyr at det minst en gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. Fordi vann har ulik tetthet ved ulike temperaturer, vil det i de aller fleste dype innsjøer i lavlandet etablere seg en temperatursjiktning i løpet av sommeren, med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under, etter en periode med soloppvarming. Overgangen fra temperert vann til kaldt vann, som kalles termoklinen eller sprangsjiktet, er definert ved en temperaturendring på minst en grad per dybdemeter. Det varme laget over termoklinen kalles epilimnion. Det kaldere laget under termoklinen kalles hypolimnion. Etableringen av et sprangsjikt innebærer en balansegang mellom solinnstråling som varmer opp vannet og vind som fører til omrøring av vannmassene og hindrer etablering av et sprangsjikt. Det er derfor kun på seinsommeren at man finner etablerte sprangsjikt, og da gjerne i innsjøer med større dyp enn 15 m. Etter at sprangsjiktet er etablert, er det bare det tempererte, øvre vannlaget som sirkulerer. Vår og høst fører henholdsvis oppvarming og nedkjøling av overflatevannet og vindeksponering til at vann på alle dyp får omtrent samme temperatur. Da inntreffer fullsirkulasjon, det vil si at vannmassene i hele innsjøen sirkulerer. Utover høsten avkjøles overflatevannet, og et sprangsjikt etableres på nytt. Dette opprettholdes hele vinteren dersom sjøen er isdekt; da er omrøringen svært begrenset. Uten isdekke vil vannmassene kunne sirkulere gjennom hele vinteren. Større innsjøer over tregrensa utvikler svært sjelden et tydelig sprangsjikt fordi sommertemperaturen er lav og vinden ofte sterk. En presis fastsetting av sprangsjiktet krever temperaturmålinger på ulike dyp gjennom sesongen, spesielt fra midtsommer til starten på høsten. Begrepene "monomiktisk" og "dimiktisk" benyttes om innsjøer som vanligvis er lagdelte, med fullsirkulasjon én, henholdsvis to ganger i året.

NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer omfatter store og dype innsjøer uten fisk, hvor det om sommeren etablerer seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. Den tekniske definisjonen av hovedtypen er som normal hovedtype uten strukturerende artsgruppe (prosesskategori/undergruppe A), betinget av mono- og dimiktiske vannmasser (LM-HY Hydrodynamisk regime, basisklasse LM-HY_A).

Det er usikkert om det eksisterer innsjøer som er store og dype nok (LM-SM Vannforekomststørrelse basistrinn LM-SM_bc, dvs. større enn 0,5 km2 eller i spesielle tilfeller kanskje også liten sjø, LM-SM_d, dvs. med overflateareal ned til 0,05 km2) som har et temperatursprangsjikt og som mangler fisk. Fisk forekommer naturlig eller er satt ut i alle større innsjøer i Norge.

NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer er delt i seks grunntyper på grunnlag av variasjonen innenfor to miljøvariabler: LM-KA Kalkinnhold (vLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i fire hovedtypetilpassede trinn: svært kalkfattig (LM-KA_ab, < 1,0 mg Ca/l), noe kalkfattig (LM-KA_cd, 1–4 mg Ca/l), moderat kalkrik (LM-KA_efg, 4-20 mg Ca/l) og svært kalkrik (LM-KA_hi, > 20 mg Ca/l). LM-HU Humusinnhold (vannfarge) (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: klar (LM-HU_0a, 0–30 mg Pt/l) og humøs (LM-HU_bcy, > 30 mg Pt/l).

NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer og NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer Lagdelte, fullsirkulende innsjøer skilles fra ikke-lagdelte fullsirkulerende innsjøer først og fremst på størrelse og vindeksponering, det vil si ved å være store og dype (LM-SM Vannforekomststørrelse basistrinn LM-SM_bc, dvs. større enn 0,5 km2. I spesielle tilfeller kan også liten sjø, LM-SM_d, dvs. med overflateareal ned til 0,05 km2) ha lagdelte vannmasser. Fordi det er satt ut fisk i de aller fleste større innsjøer, er det mest sannsynlig at eventuelle forekomster av naturlig fisketomme, lagdelte vannmasser finnes i enden av størrelsesfordelingen av lagdelte sjøer, det vil si i små innsjøer (LM-SM_d) selv om disse sjelden er lagdelte. NA-FA02 finnes hovedsakelig i små innsjøer, tjern og mindre vannforekomster (LM-SM_d+) . NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer og NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Hovedtypen NA-FA01 skilles fra NA-FB01 ved fravær av fisk. Det er usikkert om det eksisterer innsjøer med temperatursjikt som mangler fisk. Fisk, enten naturlig innvandret eller satt ut av mennesker, finnes i alle store og dype, lagdelte innsjøer. Fordi det er satt ut fisk i de aller fleste større innsjøer, er det mest sannsynlig at eventuelle forekomster av naturlig fisketomme, lagdelte vannmasser finnes i enden av størrelsesfordelingen av lagdelte sjøer, det vil si i små innsjøer (LM-SM_d).

Denne enheten er uendret og tilsvarer F3 Lagdelte, fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser i NiN versjon 2.3